Kan jeg som mistenkt klage på henleggelsesgrunnen?
Ja, som mistenkt kan du klage på henleggelsen for å få endret grunnen. Klageretten følger av straffeprosessloven § 59 a, som gir den vedtaket retter seg mot rett til å klage til overordnet påtalemyndighet. Det vanligste er å be om at «henlagt etter bevisets stilling» endres til «intet straffbart forhold anses bevist». Fristen for klage på henleggelsesgrunn som mistenkt er tre uker fra du fikk beskjed om henleggelsen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor en henlagt sak kan føles uavsluttet
Når en sak mot deg blir henlagt, blir det ingen straff. Likevel er mange ikke fornøyd. Grunnen er ordlyden i brevet.
Står det at saken er henlagt etter bevisets stilling, betyr det at påtalemyndigheten ikke har nok bevis til å reise sak. Den har ikke sagt at du er uskyldig. For en som vet at hun ikke har gjort noe, kan det oppleves som en mistanke som henger igjen.
Rent formelt er en henleggelse ingen straffereaksjon, uansett grunn. Den gir ingen anmerkning på en vanlig politiattest, se om en henlagt sak kommer på rullebladet. Men saken ligger fortsatt i politiets egne registre, og ordlyden kan ha betydning for hvordan du selv kan forklare saken overfor for eksempel en arbeidsgiver. Forskjellen på kodene er forklart i artikkelen om bevisets stilling og intet straffbart forhold.
Klage på henleggelsesgrunn som mistenkt: hjemmelen
Straffeprosessloven § 59 a lister opp vedtak som kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Henleggelse står først. Klagerett har blant andre «den som vedtaket retter seg mot», og det er deg som har vært mistenkt eller siktet.
Loven skiller ikke mellom å klage på selve henleggelsen og å klage på begrunnelsen. Det er derfor ikke noe i veien for at klagen bare gjelder grunnen. Du ber ikke om at saken skal fortsette. Du ber om at avgjørelsen skal si noe annet om hvorfor den stoppet.
Det er påtalemyndighetens vurdering som avgjør. Overordnet påtalemyndighet endrer grunnen hvis den mener sakens opplysninger viser at det ikke skjedde noe straffbart, eller at du ikke var den som gjorde det.
Fristen og hvor klagen skal sendes
Fristen er tre uker fra underretningen om henleggelsen kom fram til deg. Klagen sendes til den som traff avgjørelsen, som regel politidistriktet. Opprettholder de avgjørelsen, sender de saken til statsadvokaten. Har statsadvokaten selv henlagt, går klagen til riksadvokaten. Riksadvokatens avgjørelser kan ikke påklages, og det kan heller ikke klageinstansens avgjørelse i klagesaken.
Ikke alle mistenkte får beskjed om henleggelsen. Etter påtaleinstruksen § 17-2 kan underretning unnlates hvis du ikke har vært siktet og beskjeden kan skade muligheten til å oppklare saken senere. Får du ikke underretning, løper klagefristen fra du fikk eller burde ha skaffet deg kjennskap til avgjørelsen.
Hva klagen bør inneholde
En klage som bare sier at du er uskyldig, endrer sjelden noe. Påtalemyndigheten har allerede saken. Du må vise hvorfor sakens opplysninger peker mot at ingen straffbar handling ble begått.
Ta med dette:
- Saksnummeret og datoen for henleggelsen.
- Hvilken grunn du mener er riktig, for eksempel «intet straffbart forhold anses bevist».
- Hvilke opplysninger i saken som støtter det. Har du fått innsyn i saksdokumentene, kan du vise til konkrete avhør eller dokumenter.
- Nye opplysninger som ikke var med da saken ble avgjort, som meldinger, kvitteringer eller navn på vitner.
Klagen kan være kort. Det som teller, er at den peker på noe konkret.
Oskar og kassabeholdningen
Oskar (41) hadde jobbet som daglig leder i en liten sportsbutikk. Etter at han sluttet, anmeldte eieren ham for underslag av 38 000 kroner. Oskar ble avhørt og forklarte at pengene var bonus etter en muntlig avtale. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.
Oskar fikk innsyn. Han så at eieren selv hadde bekreftet i avhør at det «var snakket om bonus», men mente beløpet var for høyt. Oskar fant også fram en e-post der eieren skrev «ta ut bonusen før jul som avtalt».
Han klaget innen tre uker, la ved e-posten og viste til eierens egen forklaring. Statsadvokaten mente at forholdet var en uenighet om lønn, ikke en straffbar handling. Henleggelsesgrunnen ble endret til intet straffbart forhold anses bevist.
Andre veier enn klage
Etter straffeprosessloven § 241 kan en mistenkt be retten om å foreta rettergangsskritt (for eksempel et rettslig avhør av et vitne) for å avkrefte mistanken. Det gjelder også når saken er innstilt på grunn av bevisets stilling. Retten må ta begjæringen til følge, med mindre skrittet er uegnet til å avkrefte mistanken. Det kan være nyttig når et vitne kan bekrefte din forklaring, men politiet aldri avhørte det.
Henleggelsesgrunnen betyr mindre for erstatning enn mange tror. Er du siktet og saken blir henlagt, har du etter § 444 i utgangspunktet rett til erstatning for økonomisk tap, med de unntakene § 446 gir. Etter § 446 kan erstatningen ikke settes ned med den begrunnelse at det er mistanke om at du er skyldig.
Vær klar over at klageinstansen går gjennom hele saken. Etter § 74 kan en forfølgning tas opp igjen blant annet ved avgjørelse i en klagesak. Overordnet påtalemyndighet kan dessuten omgjøre en henleggelse mot en siktet innen tre måneder etter § 75, enten du klager eller ikke. En klage fra deg er altså ikke helt uten risiko, selv om målet er å få en bedre begrunnelse.
Kort oppsummert
- Klage på henleggelsesgrunn som mistenkt er mulig etter straffeprosessloven § 59 a.
- Fristen er tre uker fra du fikk beskjed, og klagen sendes til den som henla saken.
- Klagen bør vise til konkrete opplysninger i saken, gjerne etter innsyn.
- En mistenkt kan også be retten om bevisopptak for å avkrefte mistanken etter § 241.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.