Kan jeg kreve oppreisning i straffesaken?
Ja, du kan kreve oppreisning i straffesaken når gjerningspersonen har skadet deg med forsett eller grov uaktsomhet, eller har krenket deg ved en av handlingene som er nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3, som vold, trusler, voldtekt og andre seksuallovbrudd. Oppreisning er en engangssum for tort og smerte og annen skade som ikke kan måles i penger. Kravet behandles i samme rettssak som straffen, så du slipper et eget sivilt søksmål. Fristen for å sette det fram for retten er normalt to uker før rettssaken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva oppreisning i straffesak dekker
Oppreisning er noe annet enn vanlig erstatning. Vanlig erstatning dekker økonomiske tap: tapt lønn, legeregninger, ødelagte klær. Oppreisning skal kompensere for det du ikke har kvittering for, som redsel, smerte, skam og at livet har blitt vanskeligere.
Hjemmelen er skadeserstatningsloven § 3-5. Retten kan pålegge den ansvarlige å betale «en slik engangssum som retten finner rimelig». Det er altså retten som fastsetter beløpet ut fra en skjønnsmessig vurdering, og beløpet varierer mye mellom sakstypene.
Oppreisning kan komme i tillegg til menerstatning, som er erstatning for varig skade på helsen. Du kan altså få begge deler.
Oppreisning blir også dekket av voldserstatningsordningen. Betaler ikke gjerningspersonen oppreisningen retten har gitt deg, kan staten betale ut beløpet når lovbruddet er av en type som gir rett til voldserstatning. Det er en god grunn til å få oppreisningen fastsatt i straffesaken, selv om du tviler på at gjerningspersonen noen gang får råd til å betale.
Vilkårene for oppreisning
Det er to hovedgrupper av tilfeller:
- Gjerningspersonen har voldt skade på person med forsett eller grov uaktsomhet. Forsett betyr at handlingen var med vilje. Grov uaktsomhet er en klar og markert avvikelse fra vanlig forsvarlig opptreden, for eksempel å kjøre i stor fart gjennom et boligområde i sterk ruspåvirkning.
- Gjerningspersonen har krenket deg ved en av handlingene som er nevnt i § 3-3. Listen viser til en rekke bestemmelser i straffeloven, blant annet om tvang, frihetsberøvelse, trusler, kroppskrenkelse, mishandling i nære relasjoner, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn.
For gruppe 2 kreves det ikke at du har fått en fysisk skade. Det er nok at du er utsatt for krenkelsen. En som er voldtatt, kan få oppreisning selv om hun ikke har synlige skader.
Ved seksuelle overgrep mot barn og mishandling i nære relasjoner skal retten særlig se på handlingens art, hvor lenge det pågikk, om gjerningspersonen misbrukte et slektskaps-, omsorgs- eller tillitsforhold, og om handlingen var særlig smertefull eller krenkende.
Har noen dødd som følge av en handling med forsett eller grov uaktsomhet, kan ektefelle, samboer, barn eller foreldre få oppreisning.
Slik krever du oppreisning i straffesak
Kravet ditt kan tas med i straffesaken fordi det springer ut av samme handling, etter straffeprosessloven § 3. Du har to måter å gjøre det på:
- Påtalemyndigheten fremmer kravet for deg etter straffeprosessloven § 427. Da må du gi politiet opplysninger om grunnlaget, beløpet og hvilke bevis du har. Kravet blir tatt inn i tiltalen.
- Du fremmer kravet selv for retten. Har du bistandsadvokat, skjer det alltid slik, og bistandsadvokaten skriver kravet.
Fremmer du kravet selv, må du oppgi beløpet, hva kravet bygger på, og hvilke bevis du vil føre. Etter straffeprosessloven § 264 b er fristen to uker før hovedforhandlingen, med mindre retten setter en annen frist. Retten sender kopi av kravet til tiltalte, som får uttale seg.
Mange setter fram et beløp ut fra nivået i lignende dommer. Retten kan gi deg mindre enn du krever, men ikke mer enn du har bedt om. Det er derfor lurt å ikke legge seg for lavt.
Hvis tiltalte blir frifunnet, eller tilstår
Oppreisningskravet er et sivilt krav. Det kan bli avgjort selv om tiltalte blir frifunnet for straff, fordi beviskravet for et sivilt krav er lavere enn kravet om at skyld må være bevist utover rimelig tvil. Ved alvorlige beskyldninger, som vold og overgrep, krever domstolene likevel en høy grad av sannsynlighet før de gir oppreisning.
Blir saken avgjort ved tilståelsesdom, kan retten bare avgjøre sivile krav som den finner utvilsomme. Den delen av kravet retten ikke finner utvilsom, kan du kreve i en egen sivil sak etterpå, etter straffeprosessloven § 432.
Kasper og de to angriperne
Kasper (29) blir slått og sparket av to menn utenfor et utested i Stavanger etter en krangel om en taxi. Han får brudd i et ribbein og er redd for å gå ut om kvelden i månedene etterpå. Begge mennene blir tiltalt for kroppsskade.
Fordi skaden ikke regnes som betydelig, har Kasper ikke krav på bistandsadvokat. Han ber derfor politiet om å fremme kravet hans. Han leverer lønnsslipper som viser tapt overtid, en regning fra fysioterapeut og en kort beskrivelse av hvordan hendelsen har preget ham. Kravet i tiltalen er 9 800 kroner i økonomisk tap, og en oppreisning fra hver av de to.
Skadeserstatningsloven § 3-5 annet ledd gir retten adgang til å fastsette separate oppreisningskrav mot hver av dem som har handlet i fellesskap, og retten skal da særlig legge vekt på den økte belastningen det er å bli angrepet av flere. Tingretten gjør det. Begge blir dømt, og hver av dem må betale oppreisning til Kasper i tillegg til at de i fellesskap må dekke det økonomiske tapet.
Kort oppsummert
- Du kan kreve oppreisning i straffesak når du er skadet med forsett eller grov uaktsomhet, eller utsatt for en krenkelse nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3.
- Oppreisning er en engangssum for ikke-økonomisk skade og kommer i tillegg til vanlig erstatning.
- Påtalemyndigheten kan fremme kravet for deg, eller du gjør det selv innen to uker før rettssaken.
- Kravet kan i noen tilfeller bli avgjort selv om tiltalte blir frifunnet for straff.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.