Skjult adresse for gjerningspersonen: slik ber du om det
Vil du skjule adressen din for gjerningspersonen, må du si fra til politiet så tidlig som mulig, helst før det første avhøret. Den mistenkte har som hovedregel rett til å lese sakens dokumenter, men politiet kan holde tilbake opplysninger når innsyn kan sette andre i fare. I retten kan du oppgi arbeidssted i stedet for bopel, og ved fare kan retten bestemme at bopelen bare oppgis skriftlig til retten. Er trusselen alvorlig, kan politiet også gradere adressen din i Folkeregisteret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor adressen din kan havne hos den mistenkte
Politiet skriver ned navn, adresse og stilling i rapporten fra hvert avhør. Det følger av påtaleinstruksen § 8-14, forskriften med utfyllende regler for politiet. Rapporten blir et av sakens dokumenter.
Etter straffeprosessloven § 242 har den mistenkte og forsvareren hans rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken. Retten gjelder så langt innsynet kan skje uten skade eller fare for etterforskingen eller for tredjemann. Du er tredjemann i denne sammenhengen. Hvis politiet mener at innsyn i adressen din kan sette deg i fare, kan de altså holde den opplysningen tilbake.
Politiet gjør ikke nødvendigvis denne vurderingen av seg selv. I mange saker er det ingen grunn til hemmelighold, og adressen blir stående. Har du grunn til frykt, er det derfor du som må si fra.
Dokumenter kan også komme ut på andre måter. Et erstatningskrav du fremmer selv, sender retten i kopi til tiltalte, etter straffeprosessloven § 264 b. Står hjemmeadressen din i kravet, får tiltalte den.
Slik ber du om å skjule adressen fra gjerningspersonen
Gå fram slik:
- Si fra allerede når du anmelder, og gjenta det før avhøret begynner. Forklar konkret hvorfor du frykter at den mistenkte skal få vite hvor du bor, for eksempel trusler, tidligere vold eller at han har oppsøkt deg før.
- Be politiet om at adressen din ikke blir gjort kjent for den mistenkte eller forsvareren, og spør hvordan de vil håndtere det i rapporten.
- Oppgi en annen adresse for post i saken. Har du bistandsadvokat, kan brev gå via bistandsadvokatens kontor.
- Les gjennom det du sender inn selv, som erstatningskrav, kvitteringer og legeerklæringer. Stryk eller dekk over adressen før du sender.
- Spør politiet om en trusselvurdering og om adressesperre hvis du har flyttet eller skal flytte for å komme unna.
Si gjerne fra skriftlig også, slik at ønsket ditt ligger i saken. Bytter saken etterforsker, er det lett at en muntlig beskjed blir borte.
Hva du oppgir når du vitner i retten
Fornærmede forklarer seg i retten etter reglene for vitner. Dommeren starter med å spørre om navn, fødselsdato, stilling og bopel. Etter straffeprosessloven § 130 kan du oppgi arbeidssted i stedet for bopel.
Er det fare for at du eller noen som står deg nær kan bli utsatt for en forbrytelse mot liv, helse eller frihet, eller for et vesentlig velferdstap, kan rettens leder bestemme at bopelen bare skal opplyses skriftlig til retten. Den blir da ikke sagt høyt i rettssalen. Det er lurt å be om dette på forhånd, gjennom bistandsadvokaten eller aktor, så det ikke blir avgjort i farten når du står i vitneboksen.
Helt anonym kan du bare være i de alvorligste sakene, som drap, grov narkotika og terror, og bare etter begjæring fra statsadvokaten. Det er en snever ordning som sjelden gjelder fornærmede i vanlige voldssaker.
Adressesperre i Folkeregisteret
Det å holde adressen ute av saksdokumentene hjelper lite hvis gjerningspersonen kan finne den andre steder. Adressen din i Folkeregisteret kan da graderes. Etter folkeregisterloven § 10-4 er det politiet som beslutter gradering i andre saker enn barnevernssaker.
Det finnes to nivåer. Fortrolig adresse, ofte kalt kode 7, skjuler adressen for private, men offentlige etater ser den. Strengt fortrolig adresse, kode 6, er mye strengere og brukes når trusselen er alvorlig. Les mer om forskjellen og om søknaden i artikkelen om adressesperre kode 6 og 7.
Adressesperre vurderes ut fra trusselbildet, ikke ut fra at det går en straffesak. Du kan få det før, under og etter saken.
Tenk også på besøksforbud. Et besøksforbud skal beskrive hva den mistenkte ikke har lov til, og vedtaket blir forkynt for ham. Er adressen din ny og ukjent for ham, kan du be politiet om å formulere forbudet slik at det ikke røper hvor du bor. Det kan for eksempel gå ut på at han ikke skal oppsøke, forfølge eller kontakte deg, uten at gateadressen står i vedtaket.
Leila flytter fra eksen
Leila (31) anmelder eksen for mishandling i nære relasjoner etter flere år med trusler og vold. Det skjer like etter at hun har flyttet ut av den felles leiligheten i Fredrikstad. Hun har leid en hybel i en annen bydel, og han vet ikke hvor.
Ved anmeldelsen forteller Leila at han har sagt at han skal «finne henne». Hun ber om at den nye adressen ikke skal kunne leses av ham. Politiet noterer ønsket og setter i gang en trusselvurdering. Bistandsadvokaten hennes sender også et kort brev til politiet om det samme.
Leila får fortrolig adresse i Folkeregisteret. I erstatningskravet til retten står bistandsadvokatens adresse. Før rettssaken ber bistandsadvokaten rettens leder om at Leila kan oppgi bopelen skriftlig. Hun får det, og i rettssalen sier hun bare at hun bor i Fredrikstad og jobber i barnehage.
Kort oppsummert
- For å skjule adressen fra gjerningspersonen må du selv si fra til politiet, helst før første avhør.
- Den mistenkte kan nektes innsyn i opplysninger når innsyn kan sette andre i fare.
- I retten kan du oppgi arbeidssted, og ved fare kan bopelen oppgis bare skriftlig til retten.
- Sjekk alt du sender inn selv, og bruk bistandsadvokatens adresse når det går an.
- Ved alvorlig trussel kan politiet gradere adressen din i Folkeregisteret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.