Forelegg til deg som bor i utlandet: forkynning og betaling
Bor du i utlandet, kan norsk politi likevel sende deg et forelegg, og det kan forkynnes for deg i landet der du bor. Du vedtar ved å skrive under og sende forelegget tilbake innen fristen, og boten betales til Skatteetaten fra en utenlandsk bank med IBAN og KID. Betaler du ikke, kan boten i Danmark, Finland, Island og Sverige kreves inn der du bor. Ellers kan den ubetalte boten følge deg neste gang du kommer til Norge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvordan forelegget når fram til deg i et annet land
Hovedregelen i påtaleinstruksen § 20-5 er at forelegget skal «meddeles» siktede. Det betyr at politiet kan sende det på den måten som passer best, for eksempel med vanlig post til adressen din i utlandet. Domstolloven § 186 gir den samme fleksible regelen. Når politiet mener det trengs, kan forelegget i stedet forkynnes (leveres på en måte som gir sikkert bevis for at du har fått det).
For forkynning i utlandet gjelder domstolloven § 180. Forkynning skjer da på den måten som er lovlig i landet der du bor, eller gjennom en norsk ambassade eller et konsulat, så langt det andre landets lover ikke hindrer det. Dokumenter som skal forkynnes av en utenriksstasjon, kan sendes med post.
Forstår du ikke norsk, skal forelegget oversettes. Det står også i § 20-5. Sammen med forelegget skal du få en skriftlig orientering om hva et forelegg er og hvordan du går fram for å vedta det.
Fristen er kort, og posten tar tid
Etter straffeprosessloven § 256 skal forelegget sette en frist for å svare. Loven sier at betenkningstiden «i alminnelighet» bør være fra 3 til 10 dager. Brev til utlandet bruker ofte lang tid, så en del av fristen kan være borte før du åpner konvolutten.
Ser du at fristen allerede er knapp når brevet kommer, bør du kontakte politidistriktet som har sendt det med en gang. Kontaktopplysninger står på forelegget. Hva som skjer hvis fristen likevel går ut, er forklart i artikkelen om fristen for å vedta forelegget.
Slik vedtar du når du har fått forelegg og bor i utlandet
Du vedtar forelegget ved å skrive under på det, etter § 257. Du trenger ikke å reise til Norge for å gjøre det. Følg instruksen på skjemaet om hvordan svaret skal sendes tilbake. Spør politidistriktet hvis det er uklart, og ta vare på dokumentasjon for når du sendte svaret.
Et vedtatt forelegg har virkning som en dom (§ 258). Det betyr også at boten blir registrert i det norske reaksjonsregisteret, som enhver annen bot.
Betaling fra en utenlandsk bank
Bøter i straffesaker kreves inn av Innkrevingsmyndigheten, etter straffeprosessloven § 456. Innkrevingsmyndigheten er en del av Skatteetaten. På skatteetaten.no står kontonummer i IBAN-format og BIC (SWIFT-kode) for betaling fra utenlandsk bank.
Det viktigste er merkingen. Skatteetaten ber deg bruke KID-nummeret fra betalingsblanketten. Uten KID blir innbetalingen ikke knyttet til deg. Har du ikke KID, kan du bruke «vår referanse» eller kravnummeret. Utenlandske banker tar ofte et gebyr for overføringen. Betaler du for lite fordi gebyret er trukket fra beløpet, står det en rest igjen.
Kan du ikke betale alt på én gang, kan du søke om betalingsavtale. Se artikkelen om delbetaling av bot.
Daniel fra København
Daniel (31) bor i København. Under en helgetur til Oslo ble han tatt for å ha stjålet to flasker parfyme i en butikk. Han ble avhørt på stedet og fikk reise hjem samme kveld.
Seks uker senere kom et forelegg i posten til leiligheten hans. Boten var 6 000 kroner, med en frist på ti dager. Brevet hadde brukt fire dager på veien. Daniel ringte politiet samme dag, fikk forklart hvordan den signerte vedtakelsen skulle sendes tilbake, og sendte den før helgen.
Han vedtok og betalte fra den danske nettbanken sin. Han brukte IBAN og BIC fra Skatteetatens side og skrev KID-nummeret i meldingsfeltet. Banken trakk 35 danske kroner i gebyr av beløpet. Det betydde en liten rest på boten, som Daniel betalte da han fikk en ny påminnelse.
Hadde Daniel latt være å betale, kunne Norge be danske myndigheter kreve inn boten i Danmark.
Hvis du ikke vedtar eller ikke betaler
Vedtar du ikke, kan påtalemyndigheten sende saken til tingretten. Forelegget trer da i stedet for en tiltalebeslutning (§ 268). En hovedforhandling kan i saker der påtalemyndigheten ikke vil påstå mer enn ett års fengsel, gjennomføres uten deg hvis du har samtykket eller uteblir uten gyldig fravær, etter § 281. Du kan altså bli dømt uten å ha vært til stede.
Betaler du ikke en vedtatt bot, går den ikke bort fordi du bor i et annet land. I Norden finnes en egen lov om fullbyrding av nordiske straffedommer. Etter § 2 kan norske bøter kreves inn i Danmark, Finland, Island og Sverige. For land utenfor Norden avhenger det av hvilke avtaler Norge har med det enkelte landet.
I Norge kan en ubetalt bot gjøres om til soning av den subsidiære fengselsstraffen (fengselsdagene som er satt i forelegget). Etter § 456 annet ledd skjer det når du har evne til å betale, eller allmenne hensyn tilsier det. Kommer du til Norge senere, kan den gamle boten derfor følge deg. Les mer om subsidiær fengselsstraff ved ubetalt bot.
Kort oppsummert
- Har du fått et forelegg og bor i utlandet, kan det sendes eller forkynnes for deg der, og du har krav på oversettelse hvis du ikke forstår norsk.
- Fristen er normalt 3 til 10 dager; kontakt politiet straks hvis posten har spist opp tiden.
- Du vedtar med underskrift og betaler til Skatteetaten med IBAN, BIC og KID.
- Ubetalte bøter kan kreves inn i de andre nordiske landene, og kan gjøres om til soning hvis du kommer til Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.