Kan forelegget også kreve at jeg betaler erstatning til den fornærmede?
Ja, et forelegg kan også inneholde et krav om at du skal betale erstatning til den fornærmede. Det følger av straffeprosessloven § 256 tredje ledd. Vedtar du forelegget, blir erstatningskravet avgjort på samme måte som om en domstol hadde avsagt dom. Er du uenig i erstatningen, kan du la være å vedta, og da må saken eventuelt avgjøres i retten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor politiet kan ta med erstatning i et forelegg
Et forelegg er påtalemyndighetens tilbud om å avslutte en straffesak uten rettssak. Vanligvis gjelder det en bot, noen ganger også inndragning (at staten tar fra deg en gjenstand eller en gevinst). Men loven åpner for mer.
Etter straffeprosessloven § 256 kan forelegget også bestemme at du skal betale pengekrav til «den berettigede». Det gjelder krav som går inn under § 3, altså sivile krav som springer ut av den samme handlingen som saken gjelder. Det vanligste er erstatning for skade på ting, tapt arbeidsinntekt eller utgifter, og oppreisning (en pengesum for krenkelse eller smerte som ikke er et økonomisk tap).
Poenget er praktisk. Den fornærmede slipper å gå til sivil sak for å få dekket tapet sitt. Du slipper en ny runde senere. Alt avgjøres på ett papir.
Påtaleinstruksen (forskriften med utfyllende regler for påtalemyndigheten) § 20-2 sier det samme som loven og legger til at forelegget kan omfatte saksomkostninger til staten.
Hva som skjer med erstatningen til fornærmet når du vedtar forelegget
Et vedtatt forelegg har «virkning som en dom», etter § 258. Det gjelder hele forelegget, også erstatningsdelen. Den fornærmede har dermed et tvangsgrunnlag. Betaler du ikke, kan kravet kreves inn på samme måte som en dom.
Etter straffeprosessloven § 456 kan erstatning som er tilkjent fornærmede i en straffesak, kreves inn av Innkrevingsmyndigheten (i Skatteetaten) hvis den fornærmede ønsker det. Da skjer innkrevingen gjennom det samme systemet som for boten, med mulighet for blant annet trekk i lønn.
Forelegget skal sette en frist for når erstatningen må være betalt. Loven viser til tvisteloven § 19-7, og for pengekrav er utgangspunktet der to uker fra forkynnelsen.
Én detalj overrasker mange. Opphever overordnet påtalemyndighet senere forelegget til gunst for deg, berører det ikke pengekravet til den fornærmede. Det står i § 258 første ledd. Erstatningen kan altså bli stående selv om straffedelen faller bort.
Når bare en del av tapet er tatt med
Påtalemyndigheten må ha nok opplysninger til å fastsette beløpet. Er dokumentasjonen tynn, kan forelegget ta med bare den delen av kravet som påtalemyndigheten finner godtgjort. Dette følger av at § 256 viser til § 432 første ledd.
Den fornærmede mister ikke resten. Etter § 432 fjerde ledd kan den som mener å ha et større krav, reise sivil sak om restkravet. For deg betyr det at et vedtatt forelegg ikke nødvendigvis er siste ord om pengene. Har den fornærmede for eksempel ikke fått dokumentert et inntektstap ennå, kan det komme et nytt krav senere.
Tobias og den knuste bilruten
Tobias (24) sparket inn sideruten på en parkert bil en natt i byen. Bileieren, Leila, anmeldte forholdet og la ved en regning fra verkstedet på 6 400 kroner. Hun krevde også 1 500 kroner for leiebil i tre dager.
Politiet sendte Tobias et forelegg for skadeverk. Boten var satt til 8 000 kroner. I tillegg sto det at han skulle betale 6 400 kroner i erstatning til Leila. Leiebilen var ikke tatt med, fordi Leila ikke hadde sendt kvittering.
Tobias syntes boten var grei og innrømmet skaden. Han vedtok forelegget. Dermed var både boten og de 6 400 kronene avgjort med virkning som en dom. Leila ba om at Skatteetaten skulle kreve inn beløpet for henne.
Et halvt år senere fant Leila kvitteringen for leiebilen. Hun kunne da kreve de 1 500 kronene i en sivil sak, for eksempel i forliksrådet. Forelegget stengte ikke for det, fordi den delen aldri ble avgjort.
Hvis du er uenig i erstatningen, men ikke i boten
Loven sier ikke uttrykkelig at du kan vedta bare deler av et forelegg. Vil du godta boten, men mener erstatningsbeløpet er for høyt, bør du ta det opp med politiet før vedtaksfristen går ut. Påtalemyndigheten kan da vurdere å utferdige et nytt forelegg uten erstatningsdelen eller med et annet beløp. Det har du ikke krav på.
Sier politiet nei, står du igjen med to valg. Du kan vedta alt, eller nekte. Nekter du, kan påtalemyndigheten sende saken til tingretten, og forelegget trer da i stedet for tiltalebeslutningen etter § 268. Retten tar stilling både til straffen og til det sivile kravet. Les mer om valget i artikkelen om å vedta eller nekte et forelegg.
Har du allerede vedtatt, er det vanskelig å angre. En vedtakelse kan ankes bare på smale grunnlag etter § 259, for eksempel feil ved saksbehandlingen eller at vedtakelsen ikke var bindende som viljeserklæring. At du i ettertid synes erstatningen var for høy, er ikke et slikt grunnlag.
Den fornærmede kan også få kravet behandlet i retten
Hvis det ikke ender med forelegg, kan erstatningskravet likevel behandles sammen med straffesaken. Påtalemyndigheten kan fremme kravet for den fornærmede etter § 427, og har fornærmede bistandsadvokat, fremmes kravet av ham eller henne. Hvordan fornærmede går fram, står i artikkelen om å fremme erstatningskrav i straffesaken.
Kort oppsummert
- Et forelegg kan pålegge deg å betale erstatning og oppreisning til den fornærmede når kravet springer ut av samme handling.
- Vedtar du et forelegg med erstatning til fornærmet, er erstatningen avgjort med virkning som en dom og kan kreves inn med tvang.
- Opphever påtalemyndigheten forelegget senere, blir erstatningen til den fornærmede stående.
- Er bare en del av tapet tatt med, kan den fornærmede kreve resten i en sivil sak.
- Er du uenig i beløpet, må du ta det opp før fristen; ellers er valget å vedta alt eller nekte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.