§ 82. Tilleggsdom og fellesdom: dom for forhold fra før eller rundt en tidligere dom

Paragrafen løser et vanlig problem i straffesaker: en person blir dømt i flere omganger for lovbrudd som egentlig hører sammen. Loven bruker to dommer for dette. Tilleggsdom er en dom som legges oppå en tidligere dom. Den brukes når du blir dømt for noe du gjorde før den forrige dommen falt, og alt kunne vært avgjort i én rettssak. Fellesdom er én samlet dom for flere forhold. Den brukes særlig når noe skjedde før og noe etter en tidligere dom.

Poenget er at straffen ikke skal bli hardere fordi sakene ble tatt opp hver for seg. Retten ser derfor på hva som ville vært en rimelig straff om alt var behandlet på én gang, og den samlede straffen skal ikke overstige det. Loven henviser her til § 79, som gjelder når flere lovbrudd skal få én felles straff. Der kan fengselsstraffen løftes opp til det dobbelte, regnet av den lengste straffen i det strengeste straffebudet, men aldri med mer enn 6 år. Ved tilleggsdom gjelder ikke to av reglene i § 31. Det er minstestraffen på 14 dager og reglene om hvilken enhet straffen oppgis i, som dager eller måneder og år.

Har fellesdommen med en tidligere dom der straffen er helt eller delvis sonet, skal det som er sonet trekkes fra. Utenom de vanlige tilfellene kan retten også velge fellesdom når det er grunn til det. Dommen må si uttrykkelig hvilken type den er. Varetektsfradraget i § 83 trekker tid med frihetsberøvelse i saken fra straffen, og § 84 gir fradrag for reaksjon sonet i utlandet. Felles for dem er at tid du allerede har tapt, skal telle med. Selve utmålingen ligger ellers i samme del av loven som § 78 om formildende omstendigheter og § 80 om straff under minstestraffen.