Hatkriminalitet: når hatmotiv gir strengere straff

Hva straffeloven § 77 sier

Det finnes ikke et eget straffebud som heter hatkriminalitet. Begrepet brukes om vanlige lovbrudd, som vold, trusler, skadeverk eller trakassering, der motivet er hat mot en gruppe. Det som gjør motivet rettslig viktig, er straffeloven § 77. Den lister opp skjerpende omstendigheter som retten skal ta i betraktning ved straffutmålingen.

Én av dem er at lovbruddet «har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern». Hatkriminalitet gir strengere straff fordi lovbruddet rammer mer enn den ene personen. Det sender et budskap til hele gruppen.

Bestemmelsen gjelder alle lovbrudd. Det er altså ikke bare hatefulle ytringer som kan få strengere straff, men også for eksempel slag, ødeleggelse av eiendom eller trusler.

Forskjellen på hatefull ytring og hatkriminalitet

Hatefulle ytringer og hatkriminalitet blandes ofte sammen, men de er to ulike ting. En hatefull ytring er selve lovbruddet. Straffeloven § 185 straffer den som offentlig setter frem en slik ytring, med bot eller fengsel inntil 3 år.

Ved hatkriminalitet er lovbruddet noe annet, for eksempel vold, skadeverk eller trusler. Hatmotivet kommer inn som en omstendighet som påvirker straffen. Utsetter noen deg for fysisk vold og roper et rasistisk skjellsord, kan både volden og ytringen bli straffet, og hatmotivet kan skjerpe straffen for volden.

Hvilke grunnlag som er nevnt

Listen i § 77 er ikke identisk med den i § 185 om hatefulle ytringer. Den omfatter religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og funksjonsevne. Til slutt kommer «andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern».

Det siste leddet betyr at listen ikke er uttømmende. Retten kan derfor også legge vekt på hat mot andre grupper som tilsvarer dem som er nevnt. Lovteksten gir ingen fullstendig oversikt over hvilke grupper dette gjelder i praksis, så det må vurderes i den enkelte saken.

Paragrafen bruker ordet funksjonsevne, mens straffebudet om hatefulle ytringer sier nedsatt funksjonsevne. Forskjellen har neppe praktisk betydning.

Hva «bakgrunn» betyr i praksis

Lovteksten sier at lovbruddet har sin bakgrunn i en av de nevnte forholdene. Påtalemyndigheten må kunne vise sammenhengen mellom motivet og handlingen. Beviset kan være ordene gjerningspersonen brukte under overfallet, meldinger før eller etter, symboler på klær eller plakater, tidligere ytringer på nett, eller hvordan offeret ble valgt ut.

Mange lovbrudd har flere grunner. Hvor mye vekt hatmotivet får når det er ett blant flere, er en skjønnsmessig vurdering. Hvor mye vekt det får, varierer fra sak til sak og henger sammen med hvor grovt lovbruddet er og hvor tydelig hatmotivet kommer frem.

Paragrafen sier at skjerpende omstendigheter «skal især tas i betraktning». Den endrer ikke selve strafferammen for det enkelte lovbruddet. Den påvirker i stedet hvor i rammen straffen havner. Straffen blir typisk høyere enn den ellers ville vært, men loven angir ikke en bestemt økning.

Hva du bør si til politiet

Hvis du er utsatt for et lovbrudd og tror hat var motivet, si det tydelig. Skriv hvilke ord som ble brukt, hva du trodde var grunnen til at nettopp du ble valgt, og om det er tegn eller symboler som viser hatmotivet. Politiet registrerer og etterforsker motivet, og retten kan ikke ta hensyn til noe som ikke er belyst i saken.

Ta bilder av skader og symboler, og sikre meldinger og opptak. Mer om hvordan du sikrer ytringer på nett, står i guiden om å anmelde hatefulle ytringer på nett. For ytringer som alene er straffbare, gjelder straffeloven § 185. Les om hvordan ytringsfriheten påvirker hva som er straffbart, og om to avgjørelser om rasehets, Kjuus-kjennelsen og Vigrid-kjennelsen.

Kort oppsummert

• Hatkriminalitet er et vanlig lovbrudd med hatmotiv, ikke et eget straffebud. Motivet skjerper straffen etter straffeloven § 77.
• Grunnlagene er religion og livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, funksjonsevne og andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern.
• Hatmotivet må ha vært bakgrunn for lovbruddet, og påtalemyndigheten må kunne vise det.
• Det endrer ikke strafferammen, men gir høyere straff innenfor rammen.
• Fortell politiet om hatmotivet tidlig, og sikre bevis som viser det.