§ 58. § 58 straffegjennomføringsloven – reaksjon på brudd på samfunnsstraff
- § 58 regulerer reaksjoner når den domfelte bryter kravene i § 54 eller rusforbudet i § 55.
- Første reaksjon er en innskjerpingssamtale, eventuelt med nye vilkår.
- Ved gjentatte brudd kan saken bringes inn for retten med krav om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff.
- Politiet kan bistå med å hente den domfelte hvis det trengs for å iverksette reaksjonen.
§ 58. Reaksjon på brudd
- overholde bestemmelser om oppholdssted,
- unnlate å ha samkvem med bestemte personer,
- unnlate å bruke berusende eller bedøvende midler, eller
- overholde bestemmelser om meldeplikt for politiet eller kriminalomsorgen.
§ 58 beskriver hva som skjer når den domfelte bryter kravene i § 54 første og annet ledd, eller rusforbudet etter § 55. Første steg er en innskjerpingssamtale: kriminalomsorgen kan pålegge den domfelte å møte og bli gjort kjent med konsekvensene av å bryte reglene flere ganger. Samtidig kan kriminalomsorgen sette nye, mer konkrete vilkår dersom det trengs for å hindre flere brudd – blant annet om oppholdssted, forbud mot kontakt med bestemte personer, rusforbud eller meldeplikt. Gjentar bruddet seg etter samtalen eller de nye vilkårene, kan saken bringes inn for retten med krav om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis, jf. straffeloven § 52. Unnlater den domfelte å møte til samtalen, eller bryter kravene på nytt etterpå, kan kriminalomsorgen avbryte gjennomføringen av straffen; avbruddet inntrer fra det tidspunktet saken sendes til retten.
I praksis fungerer § 58 som et trappetrinnssystem. Kriminalomsorgen reagerer først mildt, gjennom en samtale og eventuelt justerte vilkår, før strengere skritt tas. Politiet kan bistå med å hente den domfelte dersom det er nødvendig for å få gjennomført en reaksjon. Blir saken brakt inn for retten, er det samme myndighet som også avgjør spørsmål om anke til lagmannsretten og om iverksettelsen av fengselsstraffen kan utsettes ut over seks måneder.
Reaksjonssystemet i § 58 bygger direkte på kravene i § 54 og rusforbudet i § 55, og på kontrollhjemmelen i § 56. Straffeloven § 52 er den materielle hjemmelen retten bruker når den avgjør om subsidiær fengselsstraff skal fullbyrdes, mens straffeprosessloven §§ 455, 459 og 461 regulerer selve fullbyrdingen, muligheten for utsettelse og adgangen til å hente den domfelte med bistand fra politiet. Paragrafen er dessuten vist til fra flere andre steder i loven, blant annet reglene om myndighet til å treffe avgjørelser, saksbehandling, reaksjon på brudd ved fengselsstraff og forvaring, og brudd på prøveløslatelsesvilkår.
- § 461Pålegg om å møte til soning og avhenting av domfelte
- § 54§ 54 straffegjennomføringsloven – krav til den domfelte
- § 55§ 55 straffegjennomføringsloven – forebyggende rusforbud
- § 56§ 56 straffegjennomføringsloven – undersøkelser og rusprøver
- § 52Brudd på samfunnsstraff: når reservestraffen kan sones