Kan jeg gjennomføre samfunnsstraffen ved siden av jobben?
Ja, de fleste gjennomfører samfunnsstraff ved siden av jobb eller skole. Timene gjøres i fritiden, og det er kriminalomsorgen som setter opp når og hvor du skal møte. Du har plikt til å møte når du er innkalt, men du kan gi beskjed om arbeidstider og turnus slik at planen tar hensyn til dem. Skal du reise ut av landet, også i jobbsammenheng, trenger du tillatelse fra kriminalomsorgen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Samfunnsstraff ved siden av jobb er hovedmodellen
Samfunnsstraff er laget for at du skal kunne leve et vanlig liv mens du gjør opp for deg. Du bor hjemme, går på jobb og gjør timene i fritiden. Arbeidet er ulønnet. Det skiller samfunnsstraff fra fengsel, der jobben ofte ryker.
Hvor mange timer du skal gjøre, står i dommen: mellom 30 og 420 timer. Dommen setter også en gjennomføringstid, altså perioden timene skal fordeles over. Den svarer normalt til lengden på den subsidiære fengselsstraffen (fengselet du må sone hvis du ikke gjennomfører). Er den subsidiære straffen kortere enn 120 dager, kan gjennomføringstiden likevel settes til inntil 120 dager. Det gir rom for å spre timene.
Hvem bestemmer når du skal møte
Det er kriminalomsorgen som fyller timene med innhold, etter straffegjennomføringsloven § 53. Timene kan gå til samfunnsnyttig tjeneste, til program (for eksempel om sinne eller rus) eller til andre tiltak som skal motvirke ny kriminalitet. Kriminalomsorgen setter opp plan for hvor du skal være og når.
Du har ikke rett til å bestemme timeplanen. Men kriminalomsorgen skal legge vekt på tiltak som gjør at du klarer å gjennomføre straffen. En plan som får deg til å miste jobben, virker mot det formålet. Siden timene skal gjøres i fritiden, blir oppmøtet for dem som jobber dagtid gjerne lagt til kvelder og helger.
Kriminalomsorgen kan også endre innholdet senere, for eksempel hvis det ikke er nok folk til å følge deg opp på ett sted.
Hva du må gjøre for at det skal gå
Straffegjennomføringsloven § 54 lister opp kravene. Du skal møte til fastsatt tid og sted, være upåvirket av alkohol og andre rusmidler, og gi opplysninger om bosted, forsørgelse og annet som betyr noe for gjennomføringen. Du skal også holde deg i Norge i gjennomføringstiden, med mindre kriminalomsorgen gir tillatelse.
For deg som jobber, betyr det dette i praksis:
- Gi kriminalomsorgen turnusplan eller arbeidstider så tidlig som mulig.
- Si fra straks hvis vaktene endres, og be om ny tid før du uteblir.
- Søk om tillatelse i god tid før jobbreiser til utlandet.
- Ikke gå rett fra et julebord eller en kundemiddag til oppmøtet.
Hvis noe akutt skjer, som sykdom, kan kriminalomsorgen avbryte gjennomføringen etter § 57 når helsetilstanden tilsier det eller det foreligger særlig tungtveiende grunner. Det er ikke en løsning på vanlige travle perioder på jobben.
Hedda jobber turnus på sykehjem
Hedda (38) er helsefagarbeider i turnus med annenhver helg. Hun blir dømt til 120 timer samfunnsstraff for å ha slått til en nabo under en krangel i oppgangen. Den subsidiære fengselsstraffen er 120 dager, og gjennomføringstiden er også 120 dager.
120 timer over 120 dager blir i snitt rundt 7 timer i uka. Hedda sender kriminalomsorgen turnusplanen for de neste fire månedene. De setter henne opp på en gjenbruksbutikk to kvelder i uka i ukene hun jobber helg, og en lørdag pluss en kveld i ukene hun har fri i helgen. Noen av timene går til et program om sinne og konflikter.
Etter seks uker må Hedda ta ekstravakter fordi to kolleger er syke. Hun ringer kontaktpersonen sin samme dag og får flyttet to oppmøter. Fordi hun avtalte nye tider på forhånd, har hun ikke brutt kravene. Hadde hun bare latt være å møte, ville det kunnet regnes som et brudd.
Når jobben blir en grunn til brudd
Uteblir du uten gyldig grunn, kan kriminalomsorgen kalle deg inn til en samtale for å skjerpe kravene, etter straffegjennomføringsloven § 58. Den kan også sette vilkår, som meldeplikt. Fortsetter bruddene, bør saken bringes inn for tingretten. Retten kan da bestemme at du skal sone hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen.
Retten skal ta hensyn til timene du allerede har gjort. Har du gjennomført 100 av 120 timer, sones ikke hele straffen. Retten kan også velge å forlenge gjennomføringstiden med inntil 6 måneder i stedet.
Reaksjonene i § 58 gjelder når du forsettlig eller uaktsomt bryter kravene. Har du avtalt en ny tid på forhånd, har du ikke uteblitt. Problemet oppstår når du prioriterer jobben uten å si fra.
Må arbeidsgiveren få vite om det?
Loven pålegger deg ikke å fortelle arbeidsgiveren at du har samfunnsstraff. Siden timene gjøres i fritiden, merker mange arbeidsgivere ingenting. Unntaket er når du trenger fri på dagtid, for eksempel til et program som bare går i arbeidstiden.
En dom på samfunnsstraff vises på ordinær politiattest. Jobber du i en stilling der arbeidsgiveren har lov til å kreve attest, kan dommen derfor komme fram. Se oversikten over typer politiattest for hva som vises og hvor lenge.
Kort oppsummert
- Samfunnsstraff ved siden av jobb er det vanlige, og timene gjøres i fritiden.
- Kriminalomsorgen bestemmer timeplanen, men skal legge vekt på at du klarer å gjennomføre.
- Gi beskjed om turnus og endringer tidlig, og søk tillatelse før utenlandsreiser.
- Gjentatte uteblivelser kan føre til at du må sone den subsidiære fengselsstraffen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.