§ 56. § 56 straffegjennomføringsloven – undersøkelser og rusprøver

§ 56 gir kriminalomsorgen verktøy for å sjekke om den domfelte faktisk overholder vilkår og forbud som er satt. Har retten fastsatt vilkår med hjemmel i straffeloven § 50 – for eksempel om bosted eller behandling – eller har kriminalomsorgen selv innført rusforbud etter § 55 eller stilt vilkår etter § 58 første ledd, skal kriminalomsorgen kontrollere at dette følges opp, om nødvendig gjennom uanmeldte besøk i hjemmet. Ved mistanke om at den domfelte møter ruspåvirket, skal forholdet undersøkes snarest. I begge tilfeller kan den domfelte pålegges å avlegge urin-, utåndings- eller blodprøve, eller medvirke til annen undersøkelse som ikke innebærer fare eller særlig ubehag; bare helsepersonell kan ta blodprøve. Slike kontrolltiltak trekkes ikke fra timetallet som allerede er idømt.

Bestemmelsen gjør at rusforbudet etter § 55 og vilkårene domstolen har satt, ikke bare blir formelle krav på papiret. Kriminalomsorgen kan reagere raskt både planlagt, gjennom rutinemessig kontroll, og akutt, når det oppstår mistanke om at den domfelte er påvirket ved fremmøte. Funn fra slike undersøkelser kan danne grunnlag for videre oppfølging etter § 58, som beskriver hvordan brudd på krav eller forbud skal håndteres – først gjennom en innskjerpingssamtale, og ved gjentatte brudd ved at saken kan bringes inn for retten.

Paragrafen er dessuten vist til fra reglene om straffegjennomføring utenfor fengsel og bøtetjeneste, og fra reglene om vilkår ved prøveløslatelse, som alle bygger på de samme kontrollmulighetene.