§ 32. Telefonsamtaler for innsatte

§ 32 gir innsatte rett til å bruke telefon, men også her kan fengselet sette begrensninger av sikkerhetshensyn. Kontrollnivået følger samme mønster som for post og besøk: samtaler til og fra avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal kontrolleres, i fengsel med høyt sikkerhetsnivå er kontroll hovedregelen men kan unnlates uten sikkerhetsmessige motforestillinger, og i fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller overgangsbolig skjer kontroll bare ved behov. Kontroll av telefonsamtaler skjer i praksis ved at samtalen avlyttes, men begge parter skal da varsles om det på forhånd, og de kan pålegges å snakke et språk de ansatte forstår. Fengselet kan nekte innsatte å ringe dersom det er grunn til å tro at samtalen vil brukes til å planlegge noe ulovlig, til å unndra seg soningen eller til å skape uro, men er samtalen svært viktig for innsatte og kontroll er nok til å hindre misbruk, bør fengselet heller kontrollere enn å nekte.

Er det grunn til å tro at innsatte planlegger å rømme eller unndra seg soningen, kan samtalene i tillegg tas opp på bånd, men da skal begge parter varsles om opptaket før samtalen starter. Samtaler med advokat eller representant for en offentlig myndighet har et sterkere vern: identiteten til den de snakker med kan undersøkes før samtalen kobles opp, men selve samtalen skal verken avlyttes eller tas opp.

Undersøkelsen av hvem innsatte snakker med, hviler på § 27, som gir de generelle reglene for kontroll av personer på fengselsområdet.