§ 30. Postsending til og fra innsatte
- Innsatte har som hovedregel rett til å sende og motta post.
- Kontrollnivået følger sikkerhetsnivået i fengselet eller avdelingen.
- Fengselet kan nekte å formidle post som gjelder planlagt kriminalitet eller trussel mot sikkerheten.
- Post til og fra advokat har et sterkere vern enn annen post.
§ 30. Postsending
§ 30 slår fast at innsatte som hovedregel har rett til å sende og motta post, men bestemmelsen bygger samtidig opp et system for kontroll av denne retten. Hvor tett posten kontrolleres, avhenger av sikkerhetsnivået innsatte soner under: i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå skal all post kontrolleres, mens kontroll i fengsel med høyt sikkerhetsnivå er hovedregelen, men kan droppes dersom det ikke er sikkerhetsmessige betenkeligheter. I fengsel med lavere sikkerhetsnivå og i overgangsbolig skjer kontroll bare når det fremstår som nødvendig. Kontrollen kan gå ut på å åpne og lese gjennom sendingen, eller på å undersøke den slik som beskrevet i § 27. Fengselet kan nekte å formidle post som inneholder planer om nye lovbrudd, forsøk på å unndra seg soningen, eller noe som truer roen i fengselet; den innsatte bør da få vite hva som er ufarlig og derfor kan videreformidles.
I praksis merkes forskjellen mellom sikkerhetsnivåene godt: en innsatt i en avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå må regne med at all post leses, mens en innsatt i et åpent fengsel som regel får sende og motta post uten kontroll. Post som er mottatt tidligere, kan likevel kontrolleres i ettertid dersom det er grunn til det. Kommunikasjon med advokat er særlig beskyttet: slik post kan bare undersøkes for gjenstander, ikke leses, og skal alltid åpnes mens den innsatte er til stede. De samme kontrollreglene gjelder også når fengselet gir tillatelse til elektronisk kommunikasjon med tekst, lyd og bilde, slik at digital kontakt ikke gir et svakere vern - eller en strengere kontroll - enn vanlig post.
Undersøkelsen av selve sendingen er forankret i § 27, som gir hjemmel for å bruke teknisk utstyr eller hund til å avdekke forbudte gjenstander. Bestemmelsen hører hjemme sammen med de øvrige kontaktformene i kapitlet, som besøk og permisjon, hvor tilsvarende sikkerhetsvurderinger går igjen: jo høyere sikkerhetsnivå, desto tettere kontroll.