§ 2. Formålet med straffegjennomføringen

§ 2 er lovens formålsbestemmelse. Den sier at gjennomføringen av straff skal bygge på fire hensyn samtidig: den skal ta hensyn til hva straffen er ment å oppnå, den skal bidra til at den domfelte ikke begår nye lovbrudd, den skal være trygg for samfunnet rundt, og innenfor disse grensene skal forholdene for de innsatte være tilfredsstillende. I tillegg pålegger paragrafen kriminalomsorgen å tilby gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen, og å arbeide for å dempe skadevirkningene av isolasjon for dem som sitter i varetekt.

Fordi § 2 er en formålsbestemmelse og ikke en detaljert handlingsregel, fungerer den som en overordnet rettesnor når kriminalomsorgen skal bruke sitt skjønn i enkeltsaker. § 3 bygger videre på dette kravet ved å stille opp at selve innholdet i gjennomføringen må være trygt, og at det skal bygge på virkemidler kriminalomsorgen kan ta i bruk for å hjelpe domfelte til å klare seg i samfunnet igjen. Dermed er § 2 den overordnede målsettingen, mens andre bestemmelser i loven, som § 3, beskriver hvordan målsettingen skal omsettes i praksis overfor den enkelte domfelte eller innsatte.

Anvendelsesområdet i § 1 viser at formålsparagrafen gjelder for alle hovedformene for straffegjennomføring loven omfatter: fengselsstraff, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling. § 4 utfyller bildet ved å pålegge kriminalomsorgen å samarbeide med andre offentlige etater, slik at domfelte og innsatte i varetekt faktisk får de tjenestene de har krav på etter annet lovverk. På den måten strekker formålet i § 2 seg utover selve fengselsmuren, og omfatter også samordningen med for eksempel helsetjenester og sosiale tjenester som ytes av andre myndigheter.

Et eksempel: en domfelt som soner en fengselsstraff, skal oppleve at gjennomføringen har et poeng utover selve innesperringen - både å svare på det som straffen skal oppnå, og å gi et grunnlag for at vedkommende ikke begår nye lovbrudd etter løslatelse. Samtidig skal ikke tilretteleggingen gå lenger enn det som er trygt for de rundt. Er domfelte for eksempel varetektsfengslet, skal kriminalomsorgen aktivt jobbe for å motvirke de negative følgene isolasjonen kan ha, selv om formålet med selve fengslingen fortsatt står fast.