§ 8-10. § 8-10 statsforetakslova: ansvar for udekte forpliktelser

Paragraf 8-10 er en sikkerhetsventil for kreditorer som blir stående uten oppgjør når et statsforetak avvikles. Har en fordringshaver ikke fått betalt etter reglene i § 8-7, og heller ikke fått pengene sine sikret gjennom en avsetning etter § 8-8 andre ledd, kan vedkommende likevel kreve dekning. Statens ansvar er da begrenset oppad til verdien av det staten faktisk fikk overført da foretaket ble avviklet. I tillegg svarer styremedlemmene personlig og solidarisk, uten noen øvre grense, hvis de ikke kan vise at de har handlet aktsomt og forsvarlig i avviklingsprosessen.

I praksis kommer bestemmelsen inn etter at avviklingsstyret har forsøkt å gjøre opp alle forpliktelser, jf. § 8-7, som pålegger styret å dekke kravene til foretaket med mindre en kreditor gir avkall på kravet eller godtar en annen skyldner. Blir en kreditor ikke funnet, eller nekter vedkommende å ta imot betalingen, skal beløpet i stedet settes inn i Norges Bank. Utdeling av overskudd til staten kan først skje når forpliktelsene er dekket, jf. § 8-8, eventuelt ved at det er satt av nok midler til usikre eller omtvistede krav. Går likevel noen kreditorer glipp av dekning etter denne runden, er det § 8-10 som avgjør hvem som må bære det gjenstående ansvaret.

Bestemmelsen står til slutt i avviklingskapittelet og bygger på de foregående stegene: vedtak om avvikling og valg av avviklingsstyre (§ 8-2), melding til Foretaksregisteret (§ 8-3), kunngjøring og kreditorvarsel med seks ukers frist (§ 8-4), utarbeiding av avviklingsbalanse (§ 8-6) og til sist et revidert sluttoppgjør for foretaksmøtet (§ 8-9). § 8-10 fanger opp det som eventuelt ikke er løst gjennom disse trinnene.