§ 9-1. Erstatningsansvar for styret og daglig leder i statsforetak

Paragrafen gir foretaket, staten og andre som er skadelidende, rett til å kreve erstatning fra daglig leder eller styremedlemmer som har forårsaket skade i denne rollen, enten det skjedde med vilje eller ved uforsiktighet. Ansvaret rammer altså både forsettlige handlinger og det som i dagligtale kalles slurv eller forsømmelse. Retten til å kreve erstatning gjelder også den som har bidratt til skaden sammen med daglig leder eller et styremedlem – en medvirker kan holdes ansvarlig selv om hovedpersonen slipper fri fordi vedkommende ikke handlet med vilje eller uforsiktighet.

Tredje ledd knytter erstatningsreglene i statsforetakslova til de tilsvarende reglene i aksjeloven, som gjelder så langt de passer. Det gjelder blant annet regler om at ansvaret kan lempes, om hvem som bestemmer om foretaket skal gå til sak, om at en tidligere beslutning om ansvarsfrihet ikke alltid er bindende, og om hvordan krav fra flere skadelidte stilles i forhold til hverandre. I tillegg gjelder én av disse aksjelovreglene, om beslutning om ansvarsfrihet, særskilt for foretakets eget krav på å få tilbake ulovlig utdelte midler etter § 3-7 og for krav på beløp mottatt i strid med gaveforbudet etter § 5-27 tredje ledd.

Erstatningsansvaret etter denne paragrafen står ved siden av straffansvaret i § 9-2, som kan ramme de samme personene om bruddet også er straffbart. Foretakets krav på tilbakeføring av ulovlige utdelinger følger av § 3-7, som pålegger staten eller andre å betale tilbake det som er mottatt i strid med loven, mens forbudet mot at ansatte og tillitsvalgte tar imot gaver eller andre fordeler som kan påvirke dem, følger av § 5-27. Blir det aktuelt å gå til sak om noe av dette, er det de rettergangsreglene som er nevnt i § 9-3 som gjelder.