§ 8-6. Avviklingsbalanse ved oppløysing av statsforetak

Når avviklingsstyret er på plass etter § 8-2, er en av de første pliktene å skaffe fullt overblikk over foretakets økonomi. Styret skal sette opp en oversikt over alt foretaket eier, alle rettighetene det har, og alt det skylder, og bruke dette til å gjøre opp en egen balanse som er tilpasset avviklingssituasjonen – ikke en vanlig årsbalanse, men et regnskap som viser hva som finnes å dekke kreditorene og eventuelt dele ut med. Både oversikten og balansen skal revideres av revisor før de sendes videre, slik at tallene er kontrollert av en uavhengig part før de blir lagt til grunn for resten av avviklingen.

I praksis er avviklingsbalansen selve grunnlaget for hele den videre prosessen. Det er denne balansen avviklingsstyret bruker til å vurdere om foretakets eiendeler er nok til å dekke alle forpliktelsene, jf. § 8-7, og til å planlegge når og hvordan kreditorene skal få betalt. Balansen sendes i revidert stand til departementet, som dermed får et uavhengig kontrollert bilde av den økonomiske stillingen før avviklingen går videre. Uten en pålitelig oversikt over eiendeler og skyld ville det vært vanskelig å vite om det i det hele tatt blir noe overskudd å dele ut til staten, eller om det motsatt er en risiko for at kreditorene ikke får full dekning.

Avviklingsbalansen er dermed bindeleddet mellom flere andre bestemmelser i kapittel 8. Den bygger på at avviklingsstyret er valgt etter § 8-2 og at oppløsningen er meldt og kunngjort etter §§ 8-3 og 8-4, slik at kreditorene har fått varsel om å melde krav. Videre henger balansen sammen med § 8-7 om dekning av forpliktelser og § 8-8 om utdeling til staten, som begge forutsetter at man vet hva foretaket faktisk har og skylder. Til sist er balansearbeidet også en forutsetning for det reviderte sluttoppgjøret som styret skal legge fram for foretaksmøtet etter § 8-9, og for spørsmålet om ansvar for udekte forpliktelser etter § 8-10 dersom det viser seg at noe ikke ble fanget opp i oversikten.