§ 3-3. Forhøying av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling

Statsføretakslova·LOV-2025-04-10-9
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-3. Forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling

(1) Etter at statsføretaket er registrert i Føretaksregisteret, kan føretaksmøtet vedta å auke innskotet frå staten ved innbetaling av ny kapital.
(2) Styret kan foreslå forhøging av innskotskapitalen ved nyinnbetaling. Styret skal grunngi eit slikt framlegg og gi ei kort utgreiing om forhold som ein må leggje vekt på når innskotet frå staten skal forhøgjast. Dersom føretaksmøtet ikkje skal handsame årsrekneskapen samtidig, skal utgreiinga også omfatte hendingar som har inntreft etter siste balansedag, og som er av vesentleg betydning for statsføretaket.
(3) Det skal gå fram av møteprotokollen kor mykje innskotet skal forhøgjast med. Er innskotet frå staten andre formuesverdiar enn pengar, skal protokollen oppgi kva staten skal skyte inn, og verdien av innskotet. Innskotet kan ikkje overførast til eit høgare beløp enn det blir anteke å kunne oppførast med i balansen til føretaket. Styret skal sørgje for å utarbeide ei forklaring for verdsetjinga, som minst opplyser om dei prinsippa ein har følgt ved vurderinga av dei verdiane føretaket skal overta. Tidspunktet for verdsetjinga kan tidlegast vere fire veker før vedtaket til føretaksmøtet. Ei stadfesting frå revisor om at innskotet ikkje er verdsett høgare enn det tredje punktum tillet, skal følge som vedlegg til protokollen.
Kilde: Lovdata — Statsføretakslova § 3-3
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder situasjonen etter at et statsføretak er registrert i Foretaksregisteret, og gir føretaksmøtet mulighet til å vedta at staten skal skyte inn mer kapital i selskapet gjennom ny betaling. Det er styret som kan legge fram et slikt forslag om å forhøye innskuddskapitalen, og styret må da begrunne forslaget og gi en kort redegjørelse for forhold som eigeren bør vektlegge når kapitalen skal økes. Skal ikke føretaksmøtet samtidig behandle årsregnskapet, må redegjørelsen også dekke hendelser etter siste balansedag som har vesentlig betydning for foretaket.

I praksis må vedtaket dokumenteres nøye. Møteprotokollen skal vise nøyaktig hvor mye innskuddet økes med. Skjer innskuddet med andre verdier enn penger, for eksempel eiendom eller utstyr, må protokollen angi hva staten skyter inn og hvilken verdi det har. Innskuddet kan ikke bokføres til et høyere beløp enn det som realistisk kan settes i foretakets balanse, og styret skal utarbeide en forklaring som viser hvilke prinsipper som er lagt til grunn for verdsettingen. Verdsettingen kan tidligst være fire uker gammel når føretaksmøtet gjør vedtaket, og revisor skal bekrefte skriftlig at innskuddet ikke er verdsatt for høyt. Denne bekreftelsen legges ved protokollen.

Bestemmelsen hører til kapittel 3 sine regler om kapitalen i foretaket. Den henger sammen med § 3-1, som stiller opp kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet - økt innskuddskapital er en av måtene eigeren kan styrke stillingen når § 3-2 utløser en handleplikt. Vedtaket om å forhøye kapitalen må meldes til Foretaksregisteret etter § 3-4, og blir først gjennomført når registreringen er på plass. Alternativet til nyinnbetaling er å forhøye kapitalen uten ny betaling, ved å overføre fra midler foretaket ellers kunne delt ut som utbytte, jf. § 3-5. Reglene om utdelinger i §§ 3-6 til 3-9 utgjør motstykket: mens § 3-3 handler om å tilføre kapital, regulerer disse paragrafene hvordan og når midler kan tas ut igjen.

Tenk deg at staten ønsker å skyte inn en eiendom som ny kapital i et statsføretak i stedet for kontanter. Styret må da sørge for at verdien av eiendommen blir fastsatt, senest fire uker før vedtaket, og at revisor bekrefter at verdien ikke er satt for høyt. Protokollen fra føretaksmøtet skal vise både hva som skytes inn, og hvilken verdi det er satt til.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i statsføretakslova →
Gratis vurdering av din sak