§ 3-2. Handleplikt ved svak eigenkapital i statsføretak

Paragrafen fastsetter ei handlingsplikt for styret når eigenkapitalen i eit statsføretak ser ut til å bli for svak. Om styret vurderer at kapitalen ikke lenger dekker risikoen og størrelsen på virksomheten, må styret ta opp saken uten opphold og gi melding til departementet. Kravet til hvor mye kapital som er nødvendig, følger av § 3-1, som stiller opp en norm om at føretaket til alle tider skal ha nok kapital og betalingsevne ut fra hvor risikabel og omfattende driften er. På møtet skal styret gi en forklaring om den økonomiske situasjonen, så eigaren har grunnlag for å ta stilling til hva som bør gjøres.

I praksis innebærer bestemmelsen at styret ikke kan vente og se om tallene bedrer seg av seg selv. Så snart det er grunn til å tro at kapitalen er for svak, skal saken opp på styrets bord, og departementet skal ha beskjed uavhengig av om årsregnskapet er klart. Departementet må på sin side sørge for at føretaksmøtet blir holdt uten unødig forsinkelse, fordi eigaren trenger å bli informert før situasjonen forverres. Finner styret ingen tiltak som kan bedre stillingen, eller lar tiltakene seg ikke gjennomføre, skal styret i stedet legge fram forslag om at virksomheten blir avviklet. Denne siste løsningen er den strengeste konsekvensen loven har for varig svak kapital, og den viser at et statsføretak ikke skal fortsette drift uendret dersom grunnlaget er borte.

Bestemmelsen er en del av et sett regler i kapittel 3 om kapitalen til føretaket. § 3-1 setter selve normen - kravet om forsvarlig kapital og betalingsevne - mens denne paragrafen er handlingsregelen som slår inn når normen ikke er oppfylt. Ønsker eigaren i stedet å styrke kapitalen, kan det gjøres ved nyinnbetaling etter § 3-3 eller ved å overføre midler fra føretakets egne reserver etter § 3-5, og begge typer vedtak må meldes til Føretaksregisteret etter § 3-4. Kapittelet inneholder også regler om utdelinger i motsatt retning: § 3-6 om utdelinger generelt, § 3-8 om når utbytte kan deles ut, § 3-9 om hvem som vedtar utbyttet, og § 3-7 om plikten til å betale tilbake det som er utdelt i strid med reglene. Samlet viser dette at kapittel 3 balanserer to formål - å sikre nok kapital i føretaket, og å styre når og hvordan midler kan tas ut av det.

Si at eit statsføretak har gått med underskudd flere år på rad, slik at styret ser at kapitalen nærmer seg et nivå som ikke lenger er trygt i forhold til risikoen i virksomheten. Styret behandler saken og sender straks varsel til departementet. Departementet kaller inn til føretaksmøte, der styret legger fram tallene og forslag til hvordan stillingen kan rettes opp. Lar ikke slike tiltak seg gjennomføre, må styret i stedet foreslå at føretaket blir avviklet.