§ 3-4. Registrering av kapitalforhøying i Føretaksregisteret

Statsføretakslova·LOV-2025-04-10-9
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-4. Registrering av forhøging av innskotskapitalen i Føretaksregisteret

(1) Vedtaket om å forhøgje innskotskapitalen skal meldast til Føretaksregisteret innan tre månader etter at føretaksmøtet har gjort vedtaket. Er forhøginga ikkje meld til Føretaksregisteret innan fristen har gått ut, kan ho ikkje registrerast. Forpliktinga staten har til å gjere innskotet, er da ikkje lenger bindande. Det same gjeld om registreringa blir nekta på grunn av feil som ein ikkje kan rette.
(2) Før forhøginga av innskotskapitalen blir meld til Føretaksregisteret, skal innskotet vere ytt fullt ut. § 2-5 andre ledd andre til femte punktum gjeld tilsvarande.
(3) Forhøginga er å rekne som gjennomført når ho er registrert i Føretaksregisteret.
Kilde: Lovdata — Statsføretakslova § 3-4
Hva betyr dette?

Paragrafen fastsetter en tidsfrist for å melde en kapitalforhøyelse til Foretaksregisteret. Har føretaksmøtet vedtatt å øke statens innskuddskapital, må vedtaket sendes til registeret innen tre måneder etter at vedtaket ble gjort. Går fristen ut uten at meldingen er sendt, kan forhøyelsen ikke registreres i det hele tatt, og da faller også statens forpliktelse til å betale inn det nye beløpet bort. Samme virkning har det dersom registreringen blir avslått fordi det er feil ved saken som ikke kan rettes opp.

I praksis er det ikke bare fristen som avgjør om registreringen går gjennom. Før forhøyelsen kan meldes til Foretaksregisteret, må hele innskuddet være betalt inn - det holder ikke med en delbetaling eller et løfte om senere oppgjør. Reglene i § 2-5, som opprinnelig gjelder når foretaket blir stiftet, gjelder på samme måte her: det må bekreftes, normalt av revisor, at innskuddet er kommet inn, og for innskudd som bare gjøres opp i penger kan bekreftelsen i stedet komme fra et finansforetak, en advokat eller en statsautorisert regnskapsfører. Selve forhøyelsen regnes ikke som gjennomført før den faktisk er registrert - det er altså registreringen, ikke vedtaket i føretaksmøtet, som utløser den rettslige virkningen.

Bestemmelsen bygger en bro mellom vedtaket om kapitalforhøyelse og den formelle registreringen. Den gjelder uansett om forhøyelsen skjer ved nyinnbetaling etter § 3-3 eller ved overføring av foretakets egne midler uten ny betaling etter § 3-5 - begge typer vedtak må meldes og registreres etter samme regler. Systemet ligner det som gjelder ved selve stiftelsen av foretaket etter § 2-5, der tilsvarende treukersfrist, krav om full innbetaling og bekreftelse fra revisor eller andre gjelder. Reglene henger også sammen med formålet i § 3-1 om forsvarlig kapital: en kapitalforhøyelse som aldri blir registrert, gir ingen reell styrking av stillingen til foretaket, og har derfor ingen praktisk virkning før registreringen er i orden.

Si at føretaksmøtet vedtar å øke statens innskudd med et bestemt beløp. Hvis styret venter for lenge med å sende meldingen til Foretaksregisteret og fristen på tre måneder løper ut, faller hele vedtaket bort - staten er da ikke lenger bundet til å betale inn beløpet, og foretaket må eventuelt starte prosessen på nytt dersom kapitalen fortsatt skal økes.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i statsføretakslova →
Gratis vurdering av din sak