§ 3-6. Utdelinger fra statsføretaket

Paragrafen setter en klar grense for når foretaket kan overføre verdier til staten som eigar. Slik overføring er bare lovlig når den skjer etter reglene om utbytte, nedsettelse av statens innskuddskapital, fusjon eller fisjon av foretaket, eller tilbakebetaling når foretaket blir avviklet. Andre former for verdioverføring til staten som eigar er med dette avskåret - foretaket kan ikke fritt gi fra seg penger eller andre verdier utenom disse fastsatte kanalene.

I praksis rekker definisjonen av utdeling lenger enn formelle utbyttevedtak. Alt som direkte eller indirekte kommer staten som eigar til gode, regnes som utdeling - det kan for eksempel dreie seg om at foretaket selger noe til staten under markedspris, eller på annen måte lar verdier gå tapt til gunst for eigaren, uten at det kalles utbytte. Verdien av det som overføres, skal som hovedregel beregnes til balanseført verdi, altså den verdien eiendelen står bokført med i regnskapet. Departementet kan likevel i forskrift bestemme at en annen verdi skal brukes for en bestemt, nærmere angitt utdeling.

Bestemmelsen fungerer som en portalbestemmelse for de øvrige kapitalreglene i kapittelet. Utbyttespørsmålet er detaljert regulert i § 3-8, som setter vilkår for hvor mye som kan deles ut, og i § 3-9, som legger vedtaksmyndigheten til føretaksmøtet. Nedsettelse av innskuddskapitalen som utdelingskanal er regulert i § 3-10. Blir det likevel utdelt midler i strid med disse reglene, følger virkningen av § 3-7: den som har mottatt en ulovlig utdeling, enten det er staten selv eller andre, skal betale tilbake det som er mottatt. Slik henger paragrafen sammen med resten av kapittel 3 som et samlet system for kapitalvern.

Tenk deg at et statsføretak selger en eiendom til staten for en pris som er lavere enn den reelle verdien. Selv om transaksjonen ikke kalles utbytte, vil differansen mellom den lave prisen og den egentlige verdien regnes som en utdeling til staten som eigar, fordi staten indirekte får en verdi til gode. En slik utdeling må da ha grunnlag i en av de lovlige kanalene paragrafen viser til, ellers rammes den av reglene om ulovlige utdelinger.