Mister jeg særalderspåslaget hvis jeg bytter til en vanlig stilling?

Hva loven krever for å få påslaget

Rett til særalderspåslag har medlemmer født 1963 eller senere som har fratrådt en medlemspliktig stilling med minst 10 prosent av full stilling. Det er et eget vilkår at du i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak, har hatt en medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst 10 år (§ 26 r). Tid med uførepensjon regnes ikke som tid i stillingen.

Hvis vilkåret har vært oppfylt ved ett uttak, regnes det som oppfylt også ved senere uttak. Vilkåret gjelder heller ikke for den som har fått tidligpensjon etter kapittel 5 b eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig ordning.

Slik teller de ti årene

Femtenårsvinduet regnes bakover fra to mulige tidspunkter: særaldersgrensen din, eller den dagen du fratrer med rett til uttak av påslaget. I begge tilfeller må ti av de femten årene være i en medlemspliktig stilling med særaldersgrense.

Regnet fra ordlyden betyr det at du må ha stått i stillingen til omtrent fem år før særaldersgrensen. Har du grense 60, ser vinduet på årene fra 45 til 60. Ti år i stillingen innenfor dette vinduet krever at du har vært der til du er minst 55. Med grense 63 må du ha stått til 58, og med grense 65 til 60.

Vender du senere tilbake til en særaldersstilling, flytter vinduet seg, og de nye årene kan fylle opp det som manglet. Det er derfor de siste årene før grensen som er viktigst.

Hva som blir regnet med når du har hatt flere stillinger

Selv om du oppfyller ti-årskravet, handler ikke påslaget bare om å ha vært med. Størrelsen regnes av pensjonsgrunnlaget og tjenestetiden. Fra og med 1. januar 2025 teller bare arbeidsinntekt og tjenestetid fra stillinger med særaldersgrense med i beregningen av påslaget (§ 11 og § 19 i pensjonskasseloven). For tiden før 2025 teller all tjenestetid i pensjonskassen, uavhengig av stilling.

Det betyr at årene i den vanlige stillingen ikke øker påslaget. De gir heller ikke tjenestetid som kan fylle opp mot de 30 årene som kreves for fullt påslag. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes påslaget forholdsmessig.

Har du hatt flere etterfølgende stillinger med ulike særaldersgrenser, er det den siste grensen som legges til grunn. Har du samtidige stillinger, gis ytelsen etter den laveste grensen, så sant du har hatt stillingen i minst tre år før du når grensen eller fratrer (§ 26 t).

Når du skifter mellom stillinger med ulik grense

Går du fra en stilling med høyere grense til en med lavere, legges den nye grensen til grunn for pensjonsberegningen etter tre års tjeneste i den nye stillingen (§ 44 ellevte ledd). Er du født 1963 eller 1964 og har særaldersgrense 65, har overgangsordningen i § 26 n en egen regel for den som bytter motsatt vei. Har du hatt lavere aldersgrense i minst 15 år og gått over til en stilling med høyere grense i løpet av de siste ti årene, kan du likevel ha rett til tidligpensjon, forutsatt at den lavere grensen skyldes belastningen i stillingen og at du ville hatt rett til pensjon i den gamle stillingen.

Hva som skjer med oppsatt pensjon når du bytter fra offentlig til privat jobb, er et annet spørsmål. Det er omtalt i hva skjer med oppsatt pensjon når jeg bytter fra offentlig til privat jobb.

Hva som gjelder etter at du har tatt ut påslaget

Påslaget kan tidligst utbetales fra du når den laveste uttaksalderen i folketrygden, altså 62 år. Har du en medlemspliktig stilling etter at du har tatt det ut, settes uttaksgraden til 100 prosent minus stillingsandelen din. Loven sier ikke at stillingen må ha særaldersgrense for at dette skal gjelde. Er du i en vanlig stilling som er medlemspliktig, trekkes den altså fra uttaksgraden på samme måte.

Kort oppsummert

• Påslaget krever ti år i medlemspliktig stilling med særaldersgrense i løpet av de siste femten årene.
• Bytter du til en vanlig stilling mer enn om lag fem år før særaldersgrensen, kan du miste retten.
• Har du først oppfylt vilkåret ved ett uttak, gjelder det også ved senere uttak.
• Fra 2025 teller bare særaldersstillinger i grunnlaget og tjenestetiden for påslaget.
• Å bytte til en vanlig stilling kan derfor gi lavere eller ingen særalderspåslag.