Særaldersgrense: pensjon når stillingen har lavere aldersgrense

Hva en særaldersgrense er

Den alminnelige aldersgrensen for statsansatte er 72 år. Noen stillinger har en lavere aldersgrense. Det kan fastsettes når arbeidet medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller når tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt svekkes tidligere enn ved 72 år. Det står i lov om aldersgrenser for statsansatte § 2.

De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 eller 60 år. Hvilken grense som gjelder for din stilling, avgjøres av Stortinget eller Kongen. I praksis har blant annet politi og brannkonstabler særaldersgrense på 60 år. Hva som gjelder for akkurat din stilling, ser du i arbeidsavtalen eller hos arbeidsgiveren.

Pensjonsreglene bruker disse aldersgrensene på en bestemt måte. Reformen fra 2026 sier at særaldersgrensen er sju, fire eller to år lavere enn alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, som i dag er 67 år. Det gir 60, 63 og 65.

Reformen fra 1. januar 2026

I 2025 vedtok Stortinget en ny pensjonsordning for stillinger med særaldersgrense. Den ble en del av statens pensjonskasselov som kapittel 5 b, ved lov 10. juni 2025 nr. 31, og trådte i kraft 1. januar 2026. Kapitlet gjelder alderspensjon for personer født i 1963 eller senere.

Er du født 1962 eller tidligere, gjelder de gamle bestemmelsene. Der får du alderspensjon når du fratrer ved eller etter aldersgrensen, eller tidligst tre år før, hvis summen av alder og tjenestetid er minst 85.

Reformen gjelder også kommunalt ansatte. KLP og de kommunale kassene har tilsvarende regler i sine vedtekter, laget gjennom tariffavtalene.

To ytelser

Kapittel 5 b gir to ytelser.

Den første er tidligpensjon. Den utbetales fra du slutter og fram til du fyller 67, altså alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon. Full tidligpensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, og den krever 30 års samlet tjenestetid.

Den andre er særalderspåslag. Det er et livsvarig tillegg til alderspensjonen, beregnet som en prosent av pensjonsgrunnlaget. Satsene er 7,7 prosent når særaldersgrensen er sju år under 67, 6,5 prosent ved fire år under og 5,8 prosent ved to år under. Også påslaget krever 30 års tjenestetid for full sats, og utbetales tidligst fra 62.

Den som tar ut tidligpensjon, får påslaget først fra måneden etter siste utbetaling av tidligpensjon. De to ytelsene kommer altså etter hverandre, og ikke samtidig.

Hvem som får tidligpensjon

Rett til tidligpensjon avhenger av årskull og aldersgrense:

• Aldersgrense 60 (sju år under 67): Du født 1963–1969 har rett til tidligpensjon når du fratrer ved eller etter fylte 60. Du født 1970 eller senere har rett etter § 26 p, og fra 1973-kullet er det tidligst fra særaldersgrensen. Årskullene 1970–1972 kan komme tidligere hvis alder og tjenestetid til sammen er minst 85.
• Aldersgrense 63 (fire år under): Du født 1963–1966 har rett når du fratrer ved eller etter 63. Du født 1967 eller senere har rett etter § 26 o, med overgangsregler fram til 1970-kullet, som har rett tidligst fra særaldersgrensen.
• Aldersgrense 65 (to år under): Loven gir tidligpensjon bare til årskullene 1963 og 1964. For senere årskull med aldersgrense 65 er særalderspåslaget ytelsen.

Reglene for årskullene 1963–1969 står i § 26 n, og er egne overgangsregler. Har du spørsmål om akkurat ditt årskull, er det den paragrafen som avgjør.

Vilkår for ytelsene

For tidligpensjon etter §§ 26 o og 26 p og for særalderspåslag gjelder to felles vilkår. Du må i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak, ha hatt medlemspliktig stilling med særaldersgrense i minst ti år. Tid med uførepensjon teller ikke. Har du oppfylt vilkåret ved ett uttak, regnes det som oppfylt også ved senere uttak.

For særalderspåslag kreves det i tillegg at du har fratrådt stillingen med minst 10 prosent målt mot full stilling.

Tidligpensjon kan ikke kombineres med AFP eller med påslagspensjon etter kapittel 5 a. Skal du ta ut det ene, må du velge bort det andre.

Bytte stilling, melde uttak og jobbe videre

Hvis du bytter stilling underveis

Mange bytter jobb i løpet av et arbeidsliv, og noen går fra en stilling med særaldersgrense til en uten. Har du hatt flere stillinger etter hverandre med ulike særaldersgrenser, er det den siste særaldersgrensen som legges til grunn, men en ny, lavere grense får virkning for pensjonsberegningen først etter tre års tjeneste i den nye stillingen. Det følger av § 26 t og § 44 ellevte ledd.

Har du samtidige stillinger med ulike grenser, gis tidligpensjon og påslag etter den laveste, forutsatt at du har hatt en stilling med den grensen i minst tre år før du når den.

Slik melder du uttak og når pengene kommer

Tidligpensjon etter §§ 26 o og 26 p utbetales tidligst fra og med måneden etter at du har meldt uttak, og aldri før retten til tidligpensjon inntrer. Den utbetales til og med måneden du fyller 67. Dør du før, opphører den ved utgangen av måneden etter dødsfallet.

Særalderspåslaget utbetales tidligst fra 62. Tar du tidligpensjon, kommer påslaget fra måneden etter siste utbetaling av tidligpensjon. Ellers utbetales det fra måneden etter at du har meldt uttak, men tidligst fra måneden etter at retten inntreffer. Endringer får virkning fra måneden etter at forholdet som førte til endringen, inntraff.

Du melder uttak til pensjonskassen din. Det er arbeidsgiverens pensjonskasse som utbetaler, og ikke Nav. Alderspensjon fra folketrygden søker du om hos Nav, som en egen sak.

Inntekt ved siden av

Tidligpensjon reduseres mot inntekt. Inntektsgrensen er pensjonsgrunnlaget i en eventuell ny medlemspliktig stilling pluss 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp, altså 2,7 G. Er inntekten høyere, reduseres tidligpensjonen. For særalderspåslaget gjelder en livsvarig reduksjon dersom inntekten overstiger en grense på ett grunnbeløp over pensjonsgrunnlaget i den nye stillingen.

Reglene står i §§ 26 q og 26 s. Har du sluttet helt i stillingen og ikke jobber, gjelder ingen av reduksjonene.

For særaldersgrense gjelder altså at du kan fortsette å tjene penger etter at du har tatt ut ytelsene, men at store inntekter gir en reduksjon. Tidligpensjonen reduseres bare mens inntekten er over grensen. Reduksjonen i påslaget er derimot livsvarig.

Kort oppsummert

• Særaldersgrense gir rett til særalderspåslag og for noen til tidligpensjon. Reglene står i kapittel 5 b i statens pensjonskasselov og gjelder for født 1963 eller senere.
• Aldersgrensen er sju, fire eller to år under 67, altså 60, 63 eller 65.
• Du må ha hatt ti av de siste 15 årene i stilling med særaldersgrense. Full ytelse krever 30 års tjenestetid.
• Tidligpensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og løper til 67. Særalderspåslaget er 7,7, 6,5 eller 5,8 prosent og kommer etter eventuell tidligpensjon.
• For pensjon ved særaldersgrense avhenger det som gjelder av årskullet ditt, så sjekk også overgangsreglene i § 26 n.