Vil særaldersgrensen min bli høyere i framtiden?
Det er ikke vedtatt at særaldersgrensene skal bli høyere. I loven om aldersgrenser står de fortsatt som 65, 63 og 60 år. Pensjonsreglene for særaldersgrense er derimot knyttet til alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, som i dag er 67 år, og Stortinget har foreslått å øke pensjonsalderen gradvis med levealderen uten at det er bestemt når. Skjer det, må grensene i aldersgrenseloven fastsettes på nytt før din grense flytter seg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som står i loven om aldersgrenser i dag
Den alminnelige aldersgrensen for statsansatte er 72 år etter en endring som trådte i kraft 1. januar 2026. Loven om aldersgrenser for statsansatte m.fl. § 2 sier at det kan fastsettes lavere grenser når tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller når den stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. De lavere grensene kan være 65, 63 og 60 år.
Hvem som får hvilken grense, avgjøres av Stortinget når vilkårene endres for større grupper eller vedtaket har prinsipiell betydning. Ellers fastsetter Kongen eller den han bemyndiger grensene. Skal din grense flyttes, må det altså skje ved et vedtak etter denne bestemmelsen. Det skjer ikke av seg selv.
Slik henger pensjonsreglene sammen med pensjonsalderen
De nye pensjonsreglene for særaldersgrense, som kom 1. januar 2026, bruker ikke aldersgrensene 65, 63 og 60 direkte. De snakker om grenser som ligger sju, fire eller to år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, se § 26 m og § 26 o. Slik er også påslagsprosentene knyttet til avstanden: 7,7 prosent ved sju år, 6,5 ved fire og 5,8 ved to.
I dag er alderen for ubetinget rett 67 år. Fra 62 til 67 kan du ta ut alderspensjon fra folketrygden bare hvis pensjonen er høy nok, mens fra 67 er det ingen slik begrensning. Sju år under 67 er 60. Fire år under er 63, og to år under er 65.
Tidligpensjonen etter § 26 p løper fram til denne alderen. Det betyr at hvis pensjonsalderen i folketrygden økes uten at særaldersgrensene endres, vil tidligpensjonen vare lenger enn i dag. Hvordan det skal løses, er ikke vedtatt.
Hva som er foreslått om høyere pensjonsalder
Nav opplyser at Stortinget har foreslått å øke pensjonsalderen gradvis i takt med levealderen. Den foreslåtte løsningen er en normert pensjonsalder i stedet for dagens 67 år, og den nedre grensen på 62 år skal øke i takt med den. Det er ikke bestemt når endringene skal gjelde fra, og ingen årskull er pekt ut. Endringene er altså ikke vedtatt i lov.
Hva som er sagt om særaldersgrensene
I arbeidet med særaldersreformen i 2025 ble det lagt til grunn at særaldersgrensene skal følge utviklingen i levealder. Det ble samtidig sagt at dette skal behandles i en egen prosess. Selve lovendringen fra 2025 inneholdt ingen heving av grensene. En mindretallsgruppe på Stortinget var imot at grensene skal knyttes til levealder.
For deg betyr det at det ikke finnes noen vedtatt dato eller noe vedtatt årskull for høyere særaldersgrenser. Skal grensene heves, må det komme som en egen sak i Stortinget.
Hanne født 1980
Hanne er født i 1980 og jobber i en stilling med særaldersgrense 60. Hun kan tidligst ta ut tidligpensjon fra 60 år i 2040, og den løper til 67. Det er sju år. Gjør hun planene sine ut fra dagens regler, har hun en tidligpensjon i sju år og et påslag på 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget fra 67 år.
Hvis Stortinget senere hever pensjonsalderen til 68, vet vi ikke om hennes grense blir 61, om den blir stående på 60, eller om tidligpensjonen blir ett år lengre. Det finnes ikke noe vedtak å bygge på. Hanne kan derfor bare planlegge etter dagens grense, og hun bør regne med at tallene kan endre seg for yngre årskull.
Hva du bør følge med på
Det som vil vise at grensen din flytter seg, er en lovendring av pensjonsalderen i folketrygden, en endring av aldersgrenseloven § 2, der tallene 65, 63 og 60 står, og eventuelle overgangsregler for ditt årskull, slik det kom i 2025 for årskullene 1963 til 1972. Ingen av delene er vedtatt.
Hvorfor det er knyttet til alderen for ubetinget rett
Uttrykket «alderen for ubetinget rett til alderspensjon» betyr alderen da du kan ta ut pensjonen fra folketrygden uten krav til opptjening. Etter folketrygdloven § 20-15 må pensjonen din før fylte 67 år minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid, mens du fra og med 67 år har ubetinget rett. Derfor brukes 67 som utgangspunkt når loven i dag sier at tidligpensjon løper til du er 67 år.
Legger man pensjonsalderen til grunn i stedet for faste tall, trenger ikke lovteksten i kapittel 5 b å endres hver gang alderen flytter seg. Aldersgrenseloven § 2 har derimot faste tall, og det er ikke vedtatt hvordan de to skal henge sammen hvis pensjonsalderen økes.
Kort oppsummert
- Ingen heving av særaldersgrensene er vedtatt. Grensene 65, 63 og 60 står i aldersgrenseloven § 2.
- Pensjonsreglene er knyttet til alderen for ubetinget rett til alderspensjon, som i dag er 67 år.
- Stortinget har foreslått å øke pensjonsalderen gradvis med levealderen, men uten dato eller årskull.
- Om og når din særaldersgrense blir høyere, må avgjøres i en egen sak. Til da gjelder grensen i dag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.