På denne siden
På denne siden
Arbeid og oppsigelse

Hvor mange år må jeg ha jobbet for full offentlig tjenestepensjon?

5 min lesetid|statens-pensjonskasseloven
Kort svar

Er du født i 1962 eller tidligere, krever full offentlig tjenestepensjon 30 års tjenestetid. Da er pensjonen 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Har du kortere tid, får du så mange trettideler av full pensjon som du har tjenesteår. Er du født i 1963 eller senere, finnes det ikke noe slikt krav, fordi pensjonen da bygges opp som en beholdning for hvert år du jobber.

Bygger på§ 22§ 19§ 20§ 23statens-pensjonskasseloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Trettideler av full pensjon

For medlemmer av Statens pensjonskasse som er født i 1962 eller tidligere, er hovedregelen i statens-pensjonskasseloven § 22 klar. Et medlem med 30 års tjenestetid eller mer får full alderspensjon, og den utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Er tjenestetiden kortere enn 30 år, får du en avkortet pensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som du har tjenesteår.

Har du 24 år, får du 24 av 30 deler av full pensjon, det vil si 80 prosent av 66 prosent. KLP og de kommunale kassene har en tilsvarende regel for de samme årskullene gjennom tariffavtale og vedtekter.

Å jobbe lenger enn 30 år gir ikke høyere prosent. Er samlet tjenestetid lengre enn det som kreves for full pensjon, ses det bort fra den overskytende tiden som har lavest pensjonsgrunnlag (§ 19). Lønnen din ved fratreden kan likevel trekke pensjonen opp, for den regnes av pensjonsgrunnlaget når du slutter.

Hva som regnes som tjenestetid

Tjenestetiden er tiden du har vært medlem av pensjonskassen. Loven lister opp perioder som regnes med selv om du ikke har vanlig lønnet arbeid (§ 20). Det gjelder blant annet tiden du har ferie, har permisjon med lønn eller har midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Permisjon uten lønn regnes med bare hvis tariffavtalen mellom staten og hovedsammenslutningene sier det.

Tid i en annen pensjonsordning regnes med når pensjonskassen har avtale om overføring av pensjonsrettigheter med den ordningen, eller når tiden i en utenlandsk ordning skal regnes med etter en internasjonal overenskomst. Har du jobbet først i kommunen og så i staten, kan tjenestetiden dermed bli slått sammen.

Etter § 20 regnes du som fratrådt hvis du har hatt to år med permisjon uten lønn uten uførepensjon, med mindre tariffavtalen sier noe annet.

Samlet tjenestetid rundes av til hele år. En brøkdel av et år som er mindre enn en halv, regnes ikke med, og en større brøkdel regnes som et helt år (§ 19).

Oppsatt pensjon: 30 til 40 år som nevner

Slutter du før aldersgrensen, men har minst tre års tjenestetid, har du rett til oppsatt alderspensjon. Da brukes en annen nevner. For deg som ble medlem etter 1. januar 1967, utgjør den oppsatte pensjonen en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden du ville ha hatt fra du ble medlem og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år. Nevneren kan likevel ikke være mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år (§ 23).

Det betyr at en som begynte tidlig i livet, kan trenge opp mot 40 år som nevner. En som ble medlem sent, har 30 år som nedre grense, slik at hun ikke får full oppsatt pensjon med færre enn 30 år.

Hva 30 år betyr i praksis

Tjenestetid regnes fra du ble medlem og fram til du slutter, og perioder med permisjon uten lønn teller bare hvis tariffavtalen sier det. Har du hatt en pause på fem år uten medlemskap, kommer ikke den tiden med. Har du jobbet deltid, påvirker det pensjonsgrunnlaget, ikke antall år. Du kan derfor ha 30 år og likevel en lavere pensjon enn en kollega med 30 år i full stilling.

Født 1963 eller senere

Er du født i 1963 eller senere, finnes det ikke noe krav om 30 år. Påslagspensjonen bygges opp av lønn hvert år du er medlem, og hver krone teller. Jobber du 20 år i stedet for 30, blir beholdningen mindre i forhold til lønnen din, men det er ingen grense du må nå.

For tjenestetid før 2020 gjelder det en oppsatt pensjon beregnet etter eldre regler, og der brukes igjen begrepet full tjenestetid, mellom 30 og 40 år (§ 26 h). Det rammer bare tiden før 2020.

Eksempel

to ulike veier

Gunnar er født i 1959. Han begynte i staten som 38-åring i 1997 og går av ved 67 i 2026 med 29 års tjenestetid. Pensjonsgrunnlaget hans er 600 000 kroner. Full pensjon ville vært 66 prosent av 600 000, altså 396 000 kroner. Siden han har 29 av 30 år, får han 29 trettideler: 396 000 ganger 29 delt på 30 er 382 800 kroner. Vi ser bort fra levealdersjustering og samordning med folketrygden.

Anita er født i 1962. Hun ble medlem som 30-åring i 1992 og sluttet som 50-åring i 2012 med 20 års tjenestetid. Stillingen hennes har ingen særaldersgrense, så nevneren regnes fram til 70 år, som er det laveste av aldersgrensen og 70. Fram til 70 ville hun hatt 40 år, som er øvre grense for nevneren. Hun får derfor 20 av 40 deler av full pensjon, altså halvparten. Det er 33 prosent av pensjonsgrunnlaget. Var grunnlaget hennes 420 000 kroner da hun sluttet, blir det 138 600 kroner i året før regulering. Grunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fram til pensjonen begynner å løpe.

Kort oppsummert

  • For deg født i 1962 eller tidligere gir 30 års tjenestetid full offentlig tjenestepensjon, som er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
  • Kortere tid gir så mange trettideler som du har tjenesteår, og mer enn 30 år gir ikke høyere prosent.
  • Ferie, permisjon med lønn, uførepensjon og tid i ordninger med overføringsavtale regnes som tjenestetid.
  • Oppsatt pensjon beregnes mot en nevner mellom 30 og 40 år, og krever minst tre års tjenestetid.
  • Er du født i 1963 eller senere, finnes det ikke noe krav om 30 år, siden pensjonen bygges opp hvert år du jobber.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak