§ 10-2. Hva diskrimineringsvernet i skipsarbeidsloven omfatter

§ 10-2 avgrenser hva forbudet mot diskriminering i kapittel 10 faktisk dekker. Bestemmelsen slår fast at vernet gjelder alle sider av arbeidsforholdet – for eksempel ansettelse og lønns- og arbeidsvilkår – ikke bare selve stillingstilsettingen. Vernet omfatter også retten til å melde seg inn i og delta i en fagforening eller arbeidsgiverorganisasjon, og de fordelene slike organisasjoner gir sine medlemmer. Det gjøres imidlertid ett unntak: forbudet rammer ikke forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår som følger av fagforeningsmedlemskap, når forskjellene er fastsatt i en tariffavtale.

I praksis viser § 10-2 at diskrimineringsvernet ikke er begrenset til selve ansettelsestidspunktet. En arbeidstaker som opplever å bli forbigått ved forfremmelse, får dårligere lønn enn kolleger i samme stilling, eller ikke får tilbud om kurs og opplæring som andre får, kan påberope seg vernet i kapittel 10 gjennom denne bestemmelsen. Unntaket for tariffavtaler betyr at ulik lønn som skyldes at noen er bundet av en annen tariffavtale enn andre, ikke i seg selv regnes som forbudt diskriminering.

§ 10-2 hører sammen med forbudet i § 10-1 og unntaksregelen i § 10-3, som åpner for saklig begrunnet forskjellsbehandling. Bestemmelsen har også sammenheng med opplysningsplikten i § 10-6, som gir en forbigått arbeidssøker rett til å få vite hvilke kvalifikasjoner den som ble ansatt har, og med bevisbyrderegelen i § 10-8 og retten til oppreisning og erstatning i § 10-9 dersom noen av reglene i kapitlet er brutt.