§ 18-7. Hvilke kommuner skattlegger kraftanlegg

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 18-7. Skattested

(1) Formue i kraftanlegg som helt eller delvis nytter reguleringsanlegg å øke vassdragets naturlige lavvannføring, skattlegges i den eller de kommuner som berøres av reguleringen. Denne delen av formuen fastsettes til:
  1. den tekniske verdien av reguleringsanlegget,
  2. den samlede verdien av erstatninger m.v. for reguleringen ovenfor reguleringsanlegget eller – hvis erstatningen ikke kan bringes på det rene eller erstatning ikke er ytet – den tilsvarende verdien,
  3. ti prosent av den del av bruttoformuen i kraftanlegget – fratrukket verdiene etter a og b – som forholdsmessig svarer til den kraftøkningen som er innvunnet ved reguleringen sammenlignet med den samlede kraftmengden.
(2) Verdien etter første ledd a skattlegges i den eller de kommuner hvor reguleringsanlegget ligger. Verdien etter første ledd b skattlegges i vedkommende kommuner, mens verdien etter første ledd c fordeles til skattlegging mellom de kommunene som støter til reguleringsanlegget, i forhold til verdien etter første ledd b. Hvis eieren av kraftverket ikke er medeier i reguleringen, skal verdiene etter første ledd a og b skattlegges hos eieren av reguleringen, mens verdien etter første ledd c skattlegges hos eieren av kraftverket.
(3) Når kraftverket helt eller delvis ligger i en annen kommune enn vannfallet, skal 60 prosent av formuen i kraftverket – formuen i kraftanlegget fratrukket verdiene etter første ledd a-c – skattlegges i den eller de kommuner der vannfallet ligger. De resterende 40 prosent av formuen i kraftverket skattlegges i kraftverkskommunen. Dersom kraftverket ligger i flere kommuner fordeles de resterende 40 prosent mellom disse iht. de alminnelige reglene om stedbundet skattlegging. De berørte kommunene kan etter godkjenning fra departementet avtale en annen fordeling.
(4) Nytter kraftverket vann fra to eller flere vassdrag, skal den del av formuen som faller på vannfallskommunene fordeles mellom vassdragskommunene i forhold til vassdragenes bidrag til den samlede utnyttbare vannføringen i kraftanlegget multiplisert med de utnyttede fallhøydene. Ligger et vassdrag i to eller flere kommuner, skal den delen av formuen som faller på vassdragskommunen, fordeles mellom vedkommende kommuner i forhold til de utnyttede fallhøyder. Gjelder det et overført vassdrag, skjer fordeling som nevnt i foregående punktum mellom samtlige kommuner som berøres av overføringen, i forhold til fallhøydene innen hver kommune.
(5) Formue i kraftanlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997, eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbundet skattlegging, skal fordeles til skattlegging mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen ble fordelt ved ligningen for inntektsåret 1996 etter reglene i første til (4).
(6) Bruttoinntekt ved produksjon og omsetning av elektrisk kraft tilordnes det enkelte kraftverk på følgende måte:
  1. Bruttoinntekt som kan henføres til et bestemt kraftverk, tilordnes dette kraftverket.
  2. Bruttoinntekt som ikke kan henføres til et bestemt kraftverk, fordeles på det enkelte kraftverk etter den andelen kraftverkets brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet ledd fratrukket inntekt etter a utgjør av kraftforetakets totale brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet ledd fratrukket inntekt etter a tillagt brutto kraftkjøpskostnad.
(7) Inntekten fra kraftverket fordeles til skattlegging i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver kommune, jf. femte ledd. Tilsvarende gjelder for inntekt ved overføring og distribusjon av elektrisk kraft i henholdsvis sentral-, regional- og distribusjonsnett. Fordeling skjer i alle tilfeller før fradrag for gjeldsrenter og generalkostnader (jf. § 6-90).
(8) I kraftanlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbunden skattlegging, fordeles naturressursskatt etter § 18-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i kraftanlegget, jf femte ledd. I kraftanlegg som ble regnskapslignet før 1. januar 1997, men som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996, fordeles naturressursskatt etter § 18-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formue i kraftanlegget etter reglene i første til (4). Mellom berettigede fylkeskommuner fordeles naturressursskatten i forhold til skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 18-7
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvilke kommuner som kan skattlegge formue og inntekt fra kraftanlegg. Den bygger på de alminnelige reglene om stedbunden skattlegging (§ 3-3), men har egne regler for kraftanlegg, fordi reguleringsanlegg, vannfall og kraftverk kan ligge i ulike kommuner.

Regulerer et anlegg vassdraget for å øke lavvannføringen, skattlegges en del av formuen i kommunene som berøres. Denne delen består av tre poster: den tekniske verdien av reguleringsanlegget, verdien av erstatninger for reguleringen (eller en tilsvarende verdi hvis erstatning mangler eller ikke lar seg fastslå), og ti prosent av bruttoformuen som tilsvarer kraftøkningen reguleringen har gitt.

Reguleringsanleggets tekniske verdi skattlegges der anlegget ligger. Erstatningsverdien går til de berørte kommunene, mens kraftøkningsdelen fordeles mellom kommunene som grenser til anlegget, i forhold til erstatningsverdien. Eier ikke kraftverkseieren reguleringen, skattlegges de to første postene hos den som eier reguleringen, og kraftøkningsdelen hos kraftverkseieren.

Ligger kraftverket i en annen kommune enn vannfallet, skattlegges 60 prosent av resten av formuen i vannfallskommunene og 40 prosent i kraftverkskommunen. De berørte kommunene kan avtale en annen fordeling hvis departementet godkjenner det. Bruker kraftverket vann fra flere vassdrag, deles vannfallsandelen mellom vassdragskommunene etter hvor mye hvert vassdrag bidrar med, ganget med fallhøyden.

Inntekten fra kraftverket fordeles etter skattemessige formuesverdier i hver kommune, og fordelingen gjøres før fradrag for gjeldsrenter og generalkostnader. Slike fradrag deles mellom kommuner etter størrelsen på inntekten i hver kommune, ifølge § 6-90. Bruttoinntekt som kan knyttes til ett bestemt kraftverk, går til det kraftverket. Resten deles etter hvor stor andel hvert kraftverk har av foretakets salgsinntekter, målt etter § 18-3 annet ledd, sammen med kraftkjøpskostnadene.

For anlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997, beholdes fordelingen fra 1996. Naturressursskatten etter § 18-2 fordeles mellom kommunene i samme forhold som formuen, og mellom fylkeskommunene etter skattemessige formuesverdier.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak