§ 3-1. Hvilken kommune personer og dødsbo skatter til
- Personer svarer skatt til bostedskommunen, målt ved utgangen av 1. januar i inntektsåret.
- Hjemmet er avgjørende, og familiens bolig teller tungt.
- Dødsbo, utflyttede og sjøfolk har egne regler.
- De andre paragrafene i kapittel 3 gir unntak fra hovedregelen.
§ 3-1. Personlig skattyter og dødsbo
Paragrafen avgjør hvilken kommune en person svarer skatt til. Hovedregelen er bostedskommunen. Den finnes ved å se på hvor personen bodde ved utgangen av 1. januar i inntektsåret. Har personen flyttet, men ennå ikke kommet frem til det nye stedet på det tidspunktet, gjelder den gamle kommunen. Var personen ikke bosatt i noen norsk kommune 1. januar, går skatten til kommunen der vedkommende først slo seg ned eller tok opphold.
Bosted er der personen har hjemmet sitt. Jobber man en periode et annet sted, eller er borte av andre grunner, endrer ikke det bostedet, med mindre hjemmet i realiteten har flyttet dit. Bor personen sammen med ektefelle eller barn, ligger hjemmet der familien bor. Forsørger og bor man sammen med søsken, er den felles boligen hjemmet. Uten fast oppholdssted er hjemmet der de øvrige forholdene tilsier det.
Dødsbo skattlegges til den kommunen som ville vært avdødes bostedskommune, med mindre noe av formuen eller inntekten etter en annen regel i kapitlet hører hjemme i en annen kommune. Den som faktisk har flyttet ut av landet, men fortsatt er skattemessig bosatt her, hører til kommunen han eller hun var skattepliktig til ved utflyttingen. For norske sjøfolk i samme situasjon gjelder rederiets kontorkommune, forutsatt at de ble overført til ligning der for inntektsåret 2003 eller tidligere. Departementet kan gi forskrift om skattemessig bosted.
Paragrafen er hovedregelen i kapittel 3, og de andre paragrafene i kapitlet er unntak. Selskaper og innretninger betaler bare skatt til staten (§ 3-2). Fast eiendom og virksomhet knyttet til den skattlegges der eiendommen ligger (§ 3-3). Personer som ikke er bosatt her, og utenlandske selskaper, har egne regler i § 3-4. Medlemmer av Stortinget og regjeringen har særregler i § 3-5, mens § 3-6 er opphevet. Bestemmelsen om særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms (§ 15-5) viser hit.
Eksempel: En arbeidstaker bor sammen med ektefelle og barn i en kommune, men leier en hybel i en annen kommune i uken på grunn av jobben. Hjemmet regnes å være der ektefelle og barn bor. Skatten går til den kommunen, forutsatt at familien bodde der 1. januar i inntektsåret.
- § 3-2Selskaper skatter bare til staten
- § 3-3Skatt på fast eiendom og virksomhet: kommunen der eiendommen ligger
- § 3-4Skattested for utlendinger og utenlandske selskaper
- § 3-5Bosted for stortingsmedlemmer, regjeringsmedlemmer og politiske rådgivere
- § 15-5Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms