§ 3-1. Hvilken kommune personer og dødsbo skatter til

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-1. Personlig skattyter og dødsbo

(1) Personlig skattyter svarer skatt til bostedskommunen med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel.
(2) Bostedskommunen er den kommunen hvor skattyteren er bosatt ved utløpet av 1. januar i inntektsåret. Skattyter som er flyttet fra sitt tidligere bosted, anses fortsatt som bosatt i sin tidligere bostedskommune dersom skattyteren ikke er kommet til sitt nye bosted på dette tidspunktet. Skattyter som ikke har vært bosatt i noen kommune her i landet 1. januar i inntektsåret, skal svare skatt av formue og inntekt til den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg eller tok opphold.
(3) Dødsbo svarer skatt av formue og inntekt til den kommunen som ville blitt ansett som avdødes bostedskommune, hvis ikke formue eller inntekt etter annen bestemmelse i dette kapittel skal skattlegges i noen annen kommune her i riket.
(4) Personlig skattyter anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende har sitt hjem. Opphold utenfor hjemmet som følge av arbeid eller av andre grunner endrer ikke bosted med mindre forholdene ellers er slike at skattyteren må regnes å ha sitt hjem på det nye oppholdsstedet.
(5) Person som bor sammen med ektefelle eller barn, anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem.
(6) Person uten fast oppholdssted anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende etter sine øvrige forhold må antas å ha sitt hjem. Person som faktisk har flyttet fra riket, men som fortsatt er skattemessig bosatt her, anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende var skattepliktig på utflyttingstidspunktet. Norsk sjømann som faktisk har flyttet fra riket, men som fortsatt er skattemessig bosatt her, anses som bosatt i rederiets kontorkommune dersom vedkommende ble overført til ligning i denne kommunen for inntektsåret 2003 eller tidligere.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om skattemessig bosted for personlige skattytere.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 3-1
Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvilken kommune en person svarer skatt til. Hovedregelen er bostedskommunen. Den finnes ved å se på hvor personen bodde ved utgangen av 1. januar i inntektsåret. Har personen flyttet, men ennå ikke kommet frem til det nye stedet på det tidspunktet, gjelder den gamle kommunen. Var personen ikke bosatt i noen norsk kommune 1. januar, går skatten til kommunen der vedkommende først slo seg ned eller tok opphold.

Bosted er der personen har hjemmet sitt. Jobber man en periode et annet sted, eller er borte av andre grunner, endrer ikke det bostedet, med mindre hjemmet i realiteten har flyttet dit. Bor personen sammen med ektefelle eller barn, ligger hjemmet der familien bor. Forsørger og bor man sammen med søsken, er den felles boligen hjemmet. Uten fast oppholdssted er hjemmet der de øvrige forholdene tilsier det.

Dødsbo skattlegges til den kommunen som ville vært avdødes bostedskommune, med mindre noe av formuen eller inntekten etter en annen regel i kapitlet hører hjemme i en annen kommune. Den som faktisk har flyttet ut av landet, men fortsatt er skattemessig bosatt her, hører til kommunen han eller hun var skattepliktig til ved utflyttingen. For norske sjøfolk i samme situasjon gjelder rederiets kontorkommune, forutsatt at de ble overført til ligning der for inntektsåret 2003 eller tidligere. Departementet kan gi forskrift om skattemessig bosted.

Paragrafen er hovedregelen i kapittel 3, og de andre paragrafene i kapitlet er unntak. Selskaper og innretninger betaler bare skatt til staten (§ 3-2). Fast eiendom og virksomhet knyttet til den skattlegges der eiendommen ligger (§ 3-3). Personer som ikke er bosatt her, og utenlandske selskaper, har egne regler i § 3-4. Medlemmer av Stortinget og regjeringen har særregler i § 3-5, mens § 3-6 er opphevet. Bestemmelsen om særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms (§ 15-5) viser hit.

Eksempel: En arbeidstaker bor sammen med ektefelle og barn i en kommune, men leier en hybel i en annen kommune i uken på grunn av jobben. Hjemmet regnes å være der ektefelle og barn bor. Skatten går til den kommunen, forutsatt at familien bodde der 1. januar i inntektsåret.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak