§ 3-4. Skattested for utlendinger og utenlandske selskaper

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Utlendinger og utenlandske selskaper med begrenset skatteplikt skattlegges der eiendommen eller virksomheten er.
Midlertidige arbeidstakere skatter til kommunen der de var 1. januar.
Styrehonorar følger produksjonsstedet, ellers kontoret.
Utflyttingsskatt og berging har egne regler.

Lovteksten ordrett

§ 3-4. Utlending og utenlandsk selskap eller innretning

(1) Person som ikke er bosatt, og selskap eller innretning som ikke er hjemmehørende i riket, som har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd a og b, skattlegges i den kommunen som følger av § 3-3. Hvis § 3-3 ikke er anvendelig, skal skattlegging finne sted til den kommunen hvor næringsdriften eller virksomheten foregår.

(2) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, svarer skatt til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg 1. januar i inntektsåret. Har slik skattyter ikke oppholdt seg i noen kommune her i landet på dette tidspunktet, svares skatten til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten etter § 2-3 første ledd d og annet ledd oppstod.

(3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse mv. til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende selskaps produksjonsvirksomhet foregår eller hvis selskapet ikke driver produksjonsvirksomhet, til den kommunen hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår. Foretas det fordeling av generalkostnadene mellom flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper, skal godtgjørelse som nevnt i første punktum fordeles på de samme selskapene og på samme måte.

(4) Skattyter som er skattepliktig etter § 10-70, svarer skatt til den kommunen hvor selskapet har sitt kontor (hovedkontor).

(5) Person som ikke er bosatt i riket og som regelmessig driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium, skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som drives her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært stasjonert i inntektsåret.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 3-4

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvilken kommune som får skatten fra personer og selskaper som er skattepliktige til Norge uten å bo eller høre hjemme her. Hovedregelen gjelder skattyter med begrenset skatteplikt for fast eiendom, løsøre eller virksomhet i Norge: skatten går til den kommunen som følger av § 3-3. Passer ikke det, går den til kommunen der næringsdriften eller virksomheten foregår.

Personer som skattlegges for vederlag for arbeid i Norge under midlertidig opphold, og utenlandske arbeidstakere som stilles til rådighet for andre her, svarer skatt til kommunen der de oppholdt seg 1. januar i inntektsåret. Var de ikke i noen norsk kommune da, gjelder kommunen der de oppholdt seg da skatteplikten oppstod.

Styrehonorar og lignende godtgjørelser, og gratiale og tantieme (overskuddsandel) fra norske selskaper, skattlegges i kommunen eller kommunene der selskapets produksjonsvirksomhet foregår. Driver selskapet ikke produksjon, gjelder kommunen der kontoret ligger eller styret holder til. Fordeles generalkostnader mellom flere aksjeselskaper, fordeles godtgjørelsen på samme måte.

Den som er skattepliktig etter § 10-70, betaler til kommunen der selskapet har hovedkontor. Paragrafen gjelder utflyttingsskatt: gevinst på aksjer og andeler regnes som realisert dagen før skatteplikten til Norge opphører eller eiendelen overføres til noen uten norsk skatteplikt. Skattyteren kan i utgangspunktet få 12 års utsettelse med betalingen mot sikkerhet.

Personer bosatt utenfor Norge som jevnlig driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium, skattlegges for formue og inntekt av virksomheten her til den kommunen der skipet lengst har vært stasjonert i inntektsåret.

Paragrafen utfyller § 3-1, som gjelder personer bosatt her, og § 3-2, der selskaper og innretninger bare betaler til staten. Paragraf 3-3 er avgjørende for første ledd. Paragraf 3-5 gir særregler for bosted for medlemmer av Stortinget og regjeringen, og § 3-6 er opphevet.

Eksempel: En utenlandsk arbeidstaker kommer til Norge for et midlertidig oppdrag og er i en norsk kommune 1. januar. Kommunen der vedkommende oppholdt seg den dagen, får skatten.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →