§ 8-2. Særregler for fordeling av skatt for personlige skattytere
- BSU-fradraget og fradraget i Finnmark og Nord-Troms belastes bare staten.
- Skatt på netto eierinntekter går i sin helhet til staten.
- Forskuddstrekk som ikke kreves tilbake, tilfaller staten etter tre år.
- Paragrafen er en særregel til hovedregelen i § 8-1.
§ 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere
Paragrafen gir unntak fra hovedregelen om fordeling for personlige skattytere. Noen poster skal ikke deles mellom stat, fylkeskommune, kommune og folketrygd, men går til staten alene. Det gjelder fradraget for boligsparing for ungdom, det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms og skatten på netto eierinntekter, for eksempel utbytte. I tillegg tilfaller visse forskuddstrekk staten. For fradragene betyr det at staten bærer hele kostnaden.
Boligsparing for ungdom (BSU) er regulert i skatteloven § 16-10. Ordningen gir fradrag i skatten for innskudd på en boligsparekonto, med en tiendedel av sparebeløpet. Etter første ledd her belastes dette fradraget staten fullt ut. Det særskilte fradraget etter skatteloven § 15-5 gjelder personer bosatt i Finnmark og deler av Troms, og gis i alminnelig inntekt. Etter andre ledd her belastes også det bare staten. Skatteloven § 15-5 viser selv tilbake til denne paragrafens andre ledd. Fylkeskommunens og kommunens andeler påvirkes dermed ikke av disse fradragene.
Fjerde ledd handler om forskuddstrekk som ikke havner hos noen skattyter. Det gjelder trekk som ikke kan tilbakebetales etter § 7-3 annet ledd, og trekk for lønnstakere som er ukjente. Etter § 7-3 kan trukket beløp bare kreves tilbake i to tilfeller: når skattyteren ikke anses skattepliktig til Norge, eller når inntekten var for lav til å bli skattlagt. Er trekket ikke krevd tilbake, tilfaller det staten tre år etter utløpet av inntektsåret trekket gjelder.
Paragrafen må ses sammen med § 8-1, som er hovedregelen, og med § 8-3, som gjelder foreløpig fordeling inntil den endelige fordelingen etter §§ 8-1 og 8-2 kan gjøres. Rekkefølgen er viktig: først fordeles fradragene for utenlandsk skatt og kildeskatt i § 8-1 tredje og fjerde ledd, deretter fradragene som går til staten alene. § 8-5 gjør det mulig å overføre skatt til en annen stat etter avtale. Femte ledd lar Skattedirektoratet gi forskrift om gjennomføringen.
Eksempel: En ung skattyter har fått BSU-fradrag. Fradraget trekkes fra skatten, men kostnaden ligger bare hos staten. Kommunens og fylkeskommunens andeler påvirkes ikke av fradraget.