§ 4-3. Kongruensprinsippet: alt skal gjennom resultatet

Kongruensprinsippet betyr at resultatregnskapet skal fange opp alle inntekter og kostnader. Ingenting skal gå utenom resultatet og rett inn i egenkapitalen. Første ledd er hovedregelen, og annet og tredje ledd gir unntak og lempninger.

Loven har to typer unntak. For det første skal virkningen av å bytte regnskapsprinsipp føres direkte mot egenkapitalen, og det samme gjelder rettelse av feil i tidligere årsregnskap. Eksempel (bygget bare på lovens roller): foretaket oppdager en feil i et tidligere årsregnskap. Rettelsen går mot egenkapitalen, og årets resultat blir ikke påvirket av den. For det andre kan god regnskapsskikk (anerkjent praksis for hvordan regnskap føres) kreve andre avvik fra prinsippet. Det er da skikken som avgjør hvilke ekstra unntak som er lovlige.

Små foretak har en lettelse i tredje ledd. De kan velge å resultatføre både virkningen av endret prinsipp og rettelse av feil fra tidligere år, selv om hovedregelen ellers sier at slike poster skal gå mot egenkapitalen. Valget er deres, for loven pålegger dem ikke å gjøre det.

Paragrafen er ett av flere prinsipper i kapittel 4. § 4-1 lister opp transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og forsiktighetsprinsippet, som blant annet styrer når inntekter og kostnader føres. Kongruensprinsippet svarer på et annet spørsmål, nemlig om en post skal gjennom resultatet i det hele tatt. § 4-2 krever beste estimat ved usikkerhet, og § 4-5 bygger på at virksomheten fortsetter driften. Endring av regnskapsprinsipp, som annet ledd nevner, henger sammen med § 4-4, som krever ensartede prinsipper brukt konsistent over tid. Konsistens er hovedregelen, så en endring krever egen behandling. § 4-6 om god regnskapsskikk er den bestemmelsen som gir innhold til annet ledds siste punktum.