§ 11-8. Fordeling av kapital og skatteposisjoner ved skattefri fisjon

Paragrafen svarer på et praktisk spørsmål ved deling av selskaper: hvordan skal kapital, skatteposisjoner og saldoer fordeles når ett selskap blir til flere? Svaret bygger på to nøkler. Den ene er forholdet mellom nettoverdiene (eiendeler minus gjeld) i selskapene. Den andre er hvilke eiendeler og hvilken gjeld posisjonen er knyttet til.

For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper deles aksjekapitalen, både den nominelle og den innbetalte, i samme forhold som nettoverdiene. Ved deling av selskap med deltakerfastsetting, der deltakerne eier andeler i flere av de nye selskapene, gjelder samme fordeling for over- og underpris på andelene. Det samme gjelder flere andre poster, blant annet fremførbart underskudd i kommandittselskap (jf. § 10-43), saldoer for driftsmidler i saldogruppene a til d i § 14-41, og den differansen som § 11-7 fjerde ledd omtaler.

Skatteposisjoner som ikke hører til bestemte eiendeler eller bestemt gjeld, går til det selskapet som viderefører den virksomheten posisjonen stammer fra. Kan det ikke sannsynliggjøres hvilken virksomhet det gjelder, fordeles posisjonen etter forholdet mellom nettoverdiene. Avsetning etter § 14-70 skal ligge hos ett selskap. Den paragrafen gir betinget skattefritak for gevinst ved ufrivillig realisasjon, for eksempel ved brann eller ekspropriasjon, når vederlaget brukes til nytt erverv.

Posisjoner som er knyttet til eiendeler og gjeld, følger med til selskapet som overtar dem. For samlesaldoen, altså den felles saldoen for driftsmidler, gjelder en egen regel: den fordeles etter omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for driftsmidlene som inngår i saldoen.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapittelet. § 11-4 og § 11-5 sier når fisjon kan skje uten skatt, § 11-7 pålegger videreføring av skattemessige verdier, og § 11-6 avgrenser fritaket mot annet vederlag. § 11-9 gjelder avvikling av et selskap som har overført alt, og § 11-10 gjelder virkningstidspunktet.