Hva skjer hvis jeg ikke klarer å betale restskatten på forfall?

Når restskatten forfaller

Restskatt for en privatperson forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men aldri før 20. august i året skatten fastsettes (skattebetalingsloven § 10-21). Er restskatten 1 000 kroner eller mer, deles den i to like store terminer. Første termin forfaller på datoen nevnt over, og annen termin forfaller fem uker senere. Faller fristen på en lørdag, søndag eller helligdag, flyttes den til nærmeste virkedag (§ 10-2).

Betalingen regnes som gjort når beløpet er kommet fram til skattekontoret. Ved betaling via bank er det når beløpet er godskrevet skattekontorets bank (§ 9-2). Betal derfor noen dager før fristen, ikke på selve forfallsdagen.

Betaler du ikke første termin ved forfall, forfaller også annen termin til betaling samtidig (§ 10-21 annet ledd). Du kan altså ikke bare betale annen termin og vente med den første.

Forsinkelsesrenter fra første dag

Det første som skjer når du ikke betaler, er at det begynner å løpe forsinkelsesrenter. Etter skattebetalingsloven § 11-1 beregnes rente av skattekrav som ikke betales innen forfallstidspunktet, fra forfall til betaling skjer. Rentesatsen følger satsen som er fastsatt etter forsinkelsesrenteloven (§ 11-6 første ledd), og den endres over tid.

Er renten på et enkelt krav under 50 kroner, betales den ikke (skattebetalingsforskriften § 10-4-2).

Hva innkrevingsmyndigheten kan gjøre

Skatt er tvangsgrunnlag for utlegg (skattebetalingsloven § 1-4). Det betyr at innkrevingsmyndigheten kan kreve inn skatten uten å ta saken til retten først. Det kan gå i disse stegene:

1. Har du penger til gode på skatten, kan kravet dekkes ved motregning (innkrevingsloven § 21).
2. Du får varsel om utlegg med minst tre ukers frist til å uttale deg (§ 25).
3. Innkrevingsmyndigheten treffer beslutning om utlegg (§ 23). Utlegget kan være utleggspant i eiendeler, utleggstrekk i lønn, eller en konklusjon om at det ikke er noe å ta utlegg i.

Både varselet om utlegg og beslutningen koster gebyr. Hvert av dem er 0,345 ganger rettsgebyret (innkrevingsforskriften § 23-1). Gebyrene kommer på toppen av skatten og rentene.

Trekk i lønn er forklart i detalj under utleggstrekk i lønn. I korthet får arbeidsgiveren beskjed om å trekke en del av lønnen din og betale den videre, og trekket kan bare tas av det som overstiger det du trenger til underhold av deg og husstanden (dekningsloven § 2-7).

Når du ikke har råd til restskatten ved forfall

Det viktigste er å ta kontakt før fristen går ut. Innkrevingsmyndigheten kan tilby deg en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig (innkrevingsloven § 17), og den kan sette vilkår. Du har ikke krav på avtale, men det er lettere å få en når du melder fra før du har misligholdt.

Du kan også betale det du kan. Hver krone du betaler, reduserer det forsinkelsesrenten løper på. Ber du om en avdragsordning, bør du ha en oversikt over inntekt og utgifter klar. Hvordan avdragsordning fungerer, er forklart i artikkelen om å betale restskatten i avdrag.

Er problemet at du er varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom, kan du søke om ettergivelse (§ 19). Vilkårene er strenge. Forsinkelsesrente og gebyr kan også ettergis for seg ved særlige forhold (§ 20).

Får du varsel om utlegg, bør du svare innen fristen. Varselet gir deg anledning til å uttale deg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om hva som kan unntas. Du kan se hvilke opplysninger myndigheten har om inntekten din, og hvilke livsoppholdssatser som er lagt til grunn.

Kort oppsummert

• Betaler du ikke første termin av restskatten ved forfall, forfaller annen termin samtidig.
• Forsinkelsesrenter løper fra forfall til du betaler.
• Skattekrav er tvangsgrunnlag for utlegg, og innkrevingsmyndigheten kan trekke i lønn, ta utleggspant og motregne i skatt du har til gode.
• Varsel og beslutning om utlegg koster gebyr hver.
• Hvis du ikke klarer å betale restskatten på forfall, bør du kontakte innkrevingsmyndigheten før fristen går ut og be om en betalingsavtale.