§ 10-22. Forfall for petroleumsskatt
- Terminskatt for petroleumsskatt forfaller på ti faste datoer gjennom året.
- Forfall inntrer aldri før tre uker etter melding om terminskatten.
- Restskatten forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt.
- Departementet kan gi forskrift om avvikende forfall ved endringer i utskrivingen.
§ 10-22. Petroleumsskatt
§ 10-22 fastsetter forfallsdatoene for petroleumsskatt, som betales i terminer gjennom både inntektsåret og skattefastsettingsåret - blant annet 1. mars og 1. desember er to av totalt ti forfallsdatoer. Uansett hvilken dato som gjelder, inntrer forfall aldri før tre uker er gått fra den dagen skattyteren fikk melding om terminskatten. Restskatten - differansen mellom det som er innbetalt gjennom terminene og den skatten som endelig blir fastsatt - forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyteren. Departementet kan i forskrift fastsette andre forfallsregler når det skjer endringer i hvordan terminskatten skrives ut.
Terminskatten er en løpende betalingsordning: petroleumsselskapene betaler skatt i flere omganger fordelt over både inntektsåret og skattefastsettingsåret, i stedet for én samlet innbetaling. Tre-ukersfristen fra melding gjelder også her, slik at et selskap som får melding om en termin sent i prosessen, likevel har noe tid til å innbetale. Når det endelige skatteoppgjøret er klart, gjøres mellomregningen opp som restskatt etter andre ledd, med samme type tre-ukersfrist regnet fra melding om oppgjøret i stedet for fra den enkelte terminen.
§ 10-22 er en av flere forfallsbestemmelser i kapittelet om alminnelige oppgjørsbestemmelser. Den kan sammenlignes med skattetrekk på renter og immaterielle rettigheter i § 10-14 og suppleringsskatt i § 10-15, som har sine egne, enklere forfallsregler knyttet til melding om trekk eller leveringsfrist for skattemelding. Forskuddsskatt i § 10-20 og restskatt i § 10-21 bygger på et lignende system som petroleumsskatten, med forskuddsvise innbetalinger som gjøres opp mot en endelig restskatt. Andre naboparagrafer regulerer helt andre avgiftstyper med egne forfallsdatoer: merverdiavgift (§ 10-30), arveavgift (§ 10-31), avdragsordningen for arv og gave av næringsvirksomhet (§ 10-32) og innenlands særavgifter (§ 10-40). Paragrafen er også vist til av § 10-53, som gjelder skatte- og avgiftskrav ved vedtak om endring og egenretting.