§ 482. Internasjonale undersøkelser: samarbeid med andre stater

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Berørt stat skal underrettes så raskt som mulig, og myndighetene skal bli enige om hvem som har hovedansvaret.
Norge kan overlate undersøkelsen til den berørte staten eller delta i utenlandske undersøkelser.
For roroferger og hurtiggående passasjerfartøy starter undersøkelsen hos ulykkesstaten, ellers hos staten skipet sist besøkte.
EØS-stater får tilgang til de samme bevisene og forklaringene som Norge.

Lovteksten ordrett

§ 482. Internasjonale undersøkelser

Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt melding om sjøulykke som involverer en særlig berørt stat, skal den så raskt som mulig underrette myndighetene i vedkommende stat.

Skal undersøkelsesmyndigheten undersøke en sjøulykke inntruffet utenfor riket, kan deler av undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med norsk utenriksstasjon. Undersøkelsesmyndigheten kan også anmode om bistand fra utenlandsk undersøkelsesmyndighet.

Ved undersøkelser som involverer en særlig berørt stat, skal undersøkelsesmyndigheten samarbeide med vedkommende stat. Undersøkelsesmyndigheten skal så raskt som mulig bli enige med undersøkelsesmyndigheten i den særlig berørte staten om hvem som skal ha hovedansvaret for undersøkelsen, og hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. Undersøkelsesmyndigheten kan overlate undersøkelser, herunder undersøkelser som omfattes av § 476 annet ledd, til den særlig berørte staten. Undersøkelsesmyndigheten kan delta i undersøkelser av sjøulykker utenfor riket som gjennomføres av utenlandsk undersøkelsesmyndighet. Ved undersøkelser innenfor fremmed stats territorium gjelder bestemmelsene i avsnitt II bare så langt norske myndigheters kompetanse rekker etter folkeretten, og så langt kyststatens lovgivning ikke er til hinder.

Når en roroferge eller et hurtiggående passasjerfartøy er innblandet i en sjøulykke, skal undersøkelsen innledes av den EØS-stat innenfor hvis sjøterritorium eller indre farvann ulykken eller hendelsen inntreffer. Dersom ulykken inntreffer i andre farvann enn sjøterritoriet eller indre farvann, skal undersøkelsen innledes av den medlemsstat skipet sist besøkte. Denne staten skal være hovedansvarlig for sikkerhetsundersøkelsen og samordningen med andre særlig berørte medlemsstater inntil det foreligger en felles avtale om hvilken stat som skal ha hovedansvar for undersøkelsen.

Undersøkelsesmyndigheten i en særlig berørt stat innenfor EØS-området skal gis tilgang til de samme bevis og forklaringer i henhold til § 477, som undersøkelsesmyndigheten selv. Undersøkelsesmyndigheten skal ta hensyn til oppfatninger en slik stat har ved undersøkelsen.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 482

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer samarbeid over landegrensene i undersøkelsen av sjøulykker. Første plikt er å varsle: så snart myndigheten har fått melding om en ulykke som involverer en særlig berørt stat, skal den underrette myndighetene i den staten.

Gjelder ulykken utenfor Norge, kan undersøkelsen delvis gjøres sammen med en norsk utenriksstasjon, og myndigheten kan be utenlandsk undersøkelsesmyndighet om hjelp. Den kan også delta i utenlandske undersøkelser av ulykker utenfor riket.

Er en særlig berørt stat med, skal myndighetene samarbeide og så raskt som mulig bli enige om hvem som har hovedansvaret og hvordan undersøkelsen legges opp. Norge kan overlate undersøkelsen til den berørte staten, også saker der Norge etter § 476 annet ledd har plikt til å undersøke, altså svært alvorlige ulykker som gjelder norske skip eller interesser. Innenfor en annen stats territorium gjelder de norske reglene bare så langt norsk kompetanse rekker etter folkeretten og kyststatens lovgivning tillater det.

For roroferger og hurtiggående passasjerfartøy er det særregler. Undersøkelsen skal starte hos den EØS-staten som har ulykken innenfor sjøterritoriet eller indre farvann. Skjer ulykken andre steder, er det den medlemsstaten skipet sist besøkte. Denne staten har hovedansvar for sikkerhetsundersøkelsen og for samordningen med andre berørte stater, til partene har blitt enige om noe annet.

Undersøkelsesmyndigheten i en særlig berørt EØS-stat skal få tilgang til de samme bevisene og forklaringene etter § 477 som den norske myndigheten selv. Norge skal også ta hensyn til synspunktene en slik stat har i undersøkelsen. Paragrafen henger sammen med § 476 om om og når Norge undersøker, § 477 om hva undersøkelsesmyndigheten kan kreve, § 484 om hvem som skal underrettes, og § 485 om rapport. Etter § 486 skal IMOs retningslinjer om behandling av sjøfolk tas hensyn til ved undersøkelsen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →