§ 10-44. Klageorgan for flypassasjerer
- Departementet kan opprette et klageorgan for tvister mellom flypassasjerer og flyselskaper.
- Klageorganets avgjørelser er ikke rettslig bindende.
- Forskrift kan regulere organisering, finansiering og offentliggjøring av selskaper som ikke følger avgjørelser.
- Reglene om klagerett og forholdet til domstolene står i §§ 10-45 til 10-47.
§ 10-44. Klageorgan for flypassasjerer
- avgjørelse av habilitet som avviker fra reglene om saksbehandling i forvaltningsloven § 8 annet og tredje ledd,
- at personer som utfører arbeid for klageorganet skal bevare taushet om navnet og identiteten til de som klager,
- at klageordningen helt eller delvis skal finansieres gjennom gebyrer fra flyselskapene, eventuelle andre tjenesteytere som er underlagt ordningen, og klagerne,
- at et foretak som har fått en avgjørelse i klageorganet mot seg, innen en bestemt frist skal gi klageorganet en skriftlig redegjørelse for hvorfor den ikke etterlever avgjørelsen, og
- at redegjørelser som nevnt i nr. 5, og lister over navn på de foretakene som ikke har etterlevd avgjørelsene, skal offentliggjøres på egnet måte.
Paragrafen gir departementet myndighet til å opprette et klageorgan der flypassasjerer kan få tvister med flyselskaper vurdert utenfor domstolene. Departementet kan bestemme at flyselskaper som flyr til, fra eller i Norge må delta i ordningen. Andre tjenesteytere som har forpliktelser overfor passasjerene i forbindelse med reisen, kan også pålegges å delta. Avgjørelsene fra klageorganet binder ikke partene rettslig. Ordningen gir altså en vurdering, ikke en dom.
Andre ledd åpner for en forskrift med nærmere regler om selve organet: oppnevning, myndighetsområde, sammensetning, saksbehandling, finansiering og forholdet til voldgiftsklausuler (avtalevilkår om at tvister skal avgjøres av voldgift). Forskriften kan avvike fra forvaltningsloven på flere punkter. Etter forvaltningsloven § 8 avgjør en tjenestemann selv om han er ugild, og i et kollegialt organ avgjør organet spørsmålet uten at det aktuelle medlemmet deltar. Forskriften kan gi andre regler om hvem som avgjør habilitet. Forvaltningsloven § 11 pålegger forvaltningsorganer en alminnelig veiledningsplikt, og forskriften kan gjøre unntak fra den og fra reglene om saksbehandlingstid og foreløpig svar.
Forskriften kan videre bestemme at personer som arbeider for klageorganet, må tie om klagernes navn og identitet. Den kan også slå fast at ordningen helt eller delvis betales med gebyrer fra flyselskapene, andre tjenesteytere i ordningen og klagerne. Et foretak som taper en sak, kan pålegges å forklare skriftlig innen en frist hvorfor det ikke følger avgjørelsen. Slike forklaringer, og lister med navn på foretak som ikke følger avgjørelsene, kan offentliggjøres.
Paragrafen er første trinn i en liten ordning. § 10-45 krever at passasjeren skriftlig får vite om klageretten når det oppstår tvist med en tjenesteyter som ordningen omfatter, og departementet kan gi forskrift om å informere allerede ved bestilling. § 10-46 gir passasjerer som omfattes, rett til å klage hvis de har saklig interesse i å få saken vurdert. Etter § 10-47 kan ikke en part bringe saken for de alminnelige domstolene så lenge den er til behandling i klageorganet, men en sak som er realitetsbehandlet, kan gå direkte til tingretten. Rett foran ligger § 10-42 om forskrift for EØS-reglene om passasjerrettigheter og § 10-41a om forskrift om priser og opplysningsplikt. § 10-43 er opphevet. Med § 11-1 begynner reglene om ansvar for skade på tredjepersoner.
- § 8Hvem bestemmer om saksbehandleren er inhabil?
- § 11Offentlige kontorer har plikt til å hjelpe deg
- § 10-41 aForskrifter om flypriser, vilkår og informasjon til billettkjøpere
- § 10-42Forskrift og tilsyn for EØS-reglene om passasjerrettigheter
- § 10-45Plikt til å opplyse passasjerer om klageretten