§ 371. Krigsfare og heving av kontrakten

Paragrafen gir begge parter en utvei når krig, krigslignende forhold eller økt krigsfare rammer avtalen. Både bortfrakteren og befrakteren kan heve kontrakten, og ingen av dem må betale erstatning for at den avsluttes på denne måten. Vilkåret er at forholdet har vesentlig betydning for om kontrakten kan oppfylles. Det er dermed virkningen på selve kontrakten som teller, ikke hendelsen i seg selv.

Andre ledd stiller krav til hvordan hevingen gjøres. Den som vil heve, må si fra uten «ugrunnet opphold» (uten unødig utsettelse). Sier han ikke fra, må han erstatte skaden dette fører til. Regelen gir motparten rask avklaring om hva som gjelder. Eksempel: Bortfrakteren vil heve på grunn av krigsfare, men venter lenge med å melde fra. Befrakteren lider tap i mellomtiden. Bortfrakteren kan da bli erstatningsansvarlig for det tapet.

Sammenlignet med nabobestemmelsene er § 371 spesiell på tre måter. Hevingsretten tilhører begge parter, mens § 368 og § 370 gir den til bortfrakteren, og § 369 til befrakteren. Første ledd nevner heller ingen tilleggsfrist før heving, i motsetning til disse tre. Og den som hever, slipper erstatningsansvar for selve hevingen.

Paragrafen står etter § 367 til § 370, som handler om utførelsen av reiser, forsinket melding, forsinket nominering av skip og manglende betaling. De fleste av dem gjelder situasjoner der en av partene har vært for sen. Krigsregelen er annerledes, fordi ingen av partene trenger å ha brutt kontrakten. Neste paragraf, § 372, går over til skipets tilstand og utrustning, og §§ 373 til 375 gjelder besiktigelse, levering i sjøen og kanselleringstid.