§ 367. Utførelsen av reiser i kvantumskontrakt
- Etter skipsmelding gjelder vanlige regler for reisebefraktning eller stykkgodstransport for hver reise.
- Faller en reise bort av årsaker bortfrakteren svarer for, kan befrakteren kreve at godset fraktes senere.
- Er det grunn til å frykte flere forsinkede reiser, kan befrakteren heve resten av kontrakten.
§ 367. Utførelsen av reiser
Paragrafen sier hva som skjer når en kvantumskontrakt (en avtale om å frakte en fastsatt mengde gods fordelt på flere reiser) går fra planlegging til gjennomføring. Første ledd bygger på bortfrakterens skipsmelding etter § 366. Når den er gitt, følger hver enkelt transport de vanlige reglene for enten reisebefraktning (leie av skip til én bestemt reise) eller stykkgodstransport (frakt av mindre partier gods). Kvantumskontrakten er dermed en rammeavtale. Selve utførelsen styres av det regelverket som passer for transporttypen.
Andre ledd gjelder når én enkelt reise faller bort av grunner som bortfrakteren selv har ansvaret for. Da kan befrakteren kreve at samme gods, eller like mye nytt gods, blir fraktet i stedet. Kontrakten mister dermed ikke verdi bare fordi én reise glipper. Eksempel: Bortfrakteren har meldt skip, men kan likevel ikke utføre reisen av grunner han selv svarer for. Befrakteren kan da kreve at godset går med en senere reise.
Tredje ledd handler om det alvorligste utfallet. Gir bortfallet grunn til å tro at også senere reiser vil bli vesentlig forsinket, kan befrakteren heve kontrakten (avslutte den med umiddelbar virkning) for de reisene som ikke er utført. Befrakteren trenger da ikke vente og se om neste reise går bedre.
Paragrafen hører sammen med nabobestemmelsene om kvantumskontrakter. Befrakteren lager skipningsprogram (§ 364) og gir melding om hver skipning (§ 365). Bortfrakteren svarer med å nominere skip (peke ut hvilket skip som skal brukes) etter § 366. Er en av partene for sen med sin melding, gir § 368 og § 369 rett til tilleggsfrist og deretter heving. Manglende betaling er regulert i § 370, og krig eller økt krigsfare i § 371, som gir begge parter hevingsrett uten erstatningsplikt.