§ 370. Forsinket betaling av frakt

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 370. Forsinket betaling av frakt m v

Blir frakt, overliggetidsgodtgjørelse eller andre krav etter kontrakten ikke betalt i rett tid, kan bortfrakteren fastsette en rimelig betalingsfrist. Er kravet ikke betalt innen fristens utløp, kan bortfrakteren stanse oppfyllelsen av kontrakten eller, dersom forsinkelsen utgjør vesentlig kontraktsbrudd, heve kontrakten.
Bortfrakteren kan kreve erstatning etter alminnelige kontraktsregler for tap som skyldes at oppfyllelsen blir stanset eller, dersom kontrakten heves, at de gjenstående reiser bortfaller.
Ved avslutningen av en reise under kontrakten har bortfrakteren tilbakeholdsrett i lasten for de krav som skyldes etter kontrakten. I forhold til en tredjeperson som har konnossement utstedt av bortfrakteren, gjelder dette bare hvis kravet er ført på konnossementet, jf § 325.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 370
Hva betyr dette?

Paragrafen gir bortfrakteren rettsmidler når befrakteren ikke betaler i rett tid. Den gjelder frakt, men også andre krav etter kontrakten, for eksempel overliggetidsgodtgjørelse (tilleggsbetaling når lasting eller lossing tar lengre tid enn avtalt). Første ledd er bygd som en trapp. Først setter bortfrakteren en rimelig betalingsfrist. Betales ikke kravet innen fristen, kan han stanse oppfyllelsen av kontrakten. Er forsinkelsen et vesentlig kontraktsbrudd, kan han i stedet heve.

Andre ledd handler om økonomisk tap utover selve kravet. Stanser bortfrakteren oppfyllelsen, eller heves kontrakten slik at gjenstående reiser faller bort, kan han kreve erstatning for tapet etter vanlige kontraktsregler.

Tredje ledd gir bortfrakteren en sikkerhet i lasten. Når en reise er avsluttet, kan bortfrakteren holde tilbake lasten for krav han har etter kontrakten (tilbakeholdsrett). Overfor en tredjeperson som har konnossement (transportdokument utstedt av bortfrakteren) gjelder retten bare hvis kravet er ført på konnossementet. Sammenhengen er at § 325 slår fast at konnossementet styrer vilkårene mellom bortfrakteren og den som innehar det, og at bestemmelser i befraktningsavtalen som ikke er tatt inn, ikke kan gjøres gjeldende mot en tredjeperson med mindre konnossementet viser til dem.

Paragrafen skiller seg fra § 368 og § 369, som gjelder forsinkelser i meldinger og skipsnominering. Her er det pengekrav som ikke blir oppfylt. Regelen følger samme mønster: først en rimelig frist, deretter sanksjon. Bortfrakteren har imidlertid et mellomtrinn i tillegg: han kan stanse oppfyllelsen uten at forsinkelsen må være vesentlig. Heving krever derimot vesentlig kontraktsbrudd. Eksempel: Befrakteren er sen med betalingen. Bortfrakteren setter en frist. Betales det ikke, kan han stanse oppfyllelsen, og heve bare hvis forsinkelsen er vesentlig.

Paragrafen må også ses opp mot § 371, som gir begge parter hevingsrett ved krig eller økt krigsfare, og mot § 367, som sier hvilke regler som gjelder for de enkelte reisene.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak