§ 370. Forsinket betaling av frakt
- Uteblir betaling, kan bortfrakteren sette en rimelig betalingsfrist.
- Etter fristen kan han stanse oppfyllelsen, og heve hvis forsinkelsen er vesentlig.
- Tap som skyldes stansing eller heving, kan kreves erstattet etter alminnelige kontraktsregler.
- Bortfrakteren kan holde lasten tilbake for utestående krav, men overfor konnossementsinnehavere bare hvis kravet står på konnossementet.
§ 370. Forsinket betaling av frakt m v
Paragrafen gir bortfrakteren rettsmidler når befrakteren ikke betaler i rett tid. Den gjelder frakt, men også andre krav etter kontrakten, for eksempel overliggetidsgodtgjørelse (tilleggsbetaling når lasting eller lossing tar lengre tid enn avtalt). Første ledd er bygd som en trapp. Først setter bortfrakteren en rimelig betalingsfrist. Betales ikke kravet innen fristen, kan han stanse oppfyllelsen av kontrakten. Er forsinkelsen et vesentlig kontraktsbrudd, kan han i stedet heve.
Andre ledd handler om økonomisk tap utover selve kravet. Stanser bortfrakteren oppfyllelsen, eller heves kontrakten slik at gjenstående reiser faller bort, kan han kreve erstatning for tapet etter vanlige kontraktsregler.
Tredje ledd gir bortfrakteren en sikkerhet i lasten. Når en reise er avsluttet, kan bortfrakteren holde tilbake lasten for krav han har etter kontrakten (tilbakeholdsrett). Overfor en tredjeperson som har konnossement (transportdokument utstedt av bortfrakteren) gjelder retten bare hvis kravet er ført på konnossementet. Sammenhengen er at § 325 slår fast at konnossementet styrer vilkårene mellom bortfrakteren og den som innehar det, og at bestemmelser i befraktningsavtalen som ikke er tatt inn, ikke kan gjøres gjeldende mot en tredjeperson med mindre konnossementet viser til dem.
Paragrafen skiller seg fra § 368 og § 369, som gjelder forsinkelser i meldinger og skipsnominering. Her er det pengekrav som ikke blir oppfylt. Regelen følger samme mønster: først en rimelig frist, deretter sanksjon. Bortfrakteren har imidlertid et mellomtrinn i tillegg: han kan stanse oppfyllelsen uten at forsinkelsen må være vesentlig. Heving krever derimot vesentlig kontraktsbrudd. Eksempel: Befrakteren er sen med betalingen. Bortfrakteren setter en frist. Betales det ikke, kan han stanse oppfyllelsen, og heve bare hvis forsinkelsen er vesentlig.
Paragrafen må også ses opp mot § 371, som gir begge parter hevingsrett ved krig eller økt krigsfare, og mot § 367, som sier hvilke regler som gjelder for de enkelte reisene.