§ 372. Skipets tilstand og utrustning ved levering

Paragrafen gjelder tidsbefraktning: tidsbortfrakteren (den som leier ut skipet) stiller skipet til rådighet for tidsbefrakteren (den som leier det). Første ledd sier at skipet skal leveres på avtalt sted og til avtalt tid. Levering er dermed startpunktet for samarbeidet, og resten av paragrafen sier hva som skal være i orden når det skjer.

Andre ledd stiller kvalitetskrav ved leveringen. Skipets stand, papirer og bemanning skal holde den standarden som er vanlig i alminnelig fraktfart i det området avtalen oppgir. Kravet er knyttet til fartsområdet. Et skip som skal gå i ett område, må være utrustet for det området.

Tredje ledd handler om brensel. Skipet skal ha nok drivstoff om bord til å komme til nærmeste brukbare bunkringshavn (en havn der skip fyller brensel). Tidsbefrakteren overtar dette brenselet og betaler for det etter prisen i den havnen. Prisen er dermed bestemt av havnen, ikke av bortfrakterens egne kostnader.

Paragrafen henger tett sammen med nabobestemmelsene om levering. § 373 lar begge parter kreve besiktigelse ved leveringen, § 374 gjelder når skipet leveres i sjøen, og § 375 gjelder kanselleringstid ved forsinket levering. Er skipet ikke i den stand § 372 krever, kommer § 376 om mangler ved skipet inn: tidsbefrakteren kan kreve avslag i frakten eller, hvis bruddet er vesentlig, heve avtalen. Det vises til § 372 fra § 378 (tidsbefrakterens råderett) og § 388 (tilbakelevering og besiktigelse).

Rekkefølgen i loven er logisk. § 372 sier hva som skal leveres, § 373 hvordan tilstanden kontrolleres, og § 375 og § 376 hva som følger hvis levering blir sen eller skipet mangelfullt. Paragrafen kan derfor leses som første trinn i en kjede fra avtale til eventuelt krav om avslag i frakten.