§ 369. Forsinket nominering av skip

Paragrafen er befrakterens motstykke til § 368. Den regulerer hva befrakteren kan gjøre når bortfrakteren ikke melder fra i tide om hvilket skip som skal brukes. Plikten til å melde fra står i § 366. Fordi en kvantumskontrakt (en avtale om å frakte en fastsatt mengde gods fordelt på flere reiser) går over flere reiser, trenger befrakteren virkemidler som kan brukes for én enkelt reise, og ikke bare for hele avtalen.

Første ledd gir en trinnvis løsning. Befrakteren setter først en rimelig tilleggsfrist. Overholder ikke bortfrakteren den, kan befrakteren heve kontrakten for den reisen saken gjelder. Sammenlignet med § 368 er valgmulighetene færre: der kan bortfrakteren velge mellom å nominere skip etter skipningsprogrammet og å heve, mens første ledd her bare nevner heving.

Andre ledd utvider retten. Gir forsinkelsen grunn til å tro at også skipsmeldinger for senere skipninger blir vesentlig forsinket, kan befrakteren heve kontrakten for den delen som står igjen. Befrakteren slipper da å vente på at hver ny reise skal gå galt, og kan komme seg ut av en avtale som ikke lenger virker.

Tredje ledd handler om erstatning. Befrakteren kan som hovedregel kreve erstatning for tap forsinkelsen har ført til. Unntaket gjelder hindringer bortfrakteren ikke rådde over, og som han ikke med rimelighet kunne regne med eller overvinne følgene av. Eksempel: En slik hindring gjør at skipsmeldingen uteblir. Befrakteren kan heve etter tilleggsfristen, men får ikke erstatning.

Paragrafen hører til rekken av bestemmelser som følger en kvantumskontrakt fra melding til utførelse. § 365 pålegger befrakteren å melde skipninger, § 366 pålegger bortfrakteren å nominere skip (peke ut skipet), og § 367 sier hvilke regler som gjelder når skipet er meldt. § 370 og § 371 dekker andre typiske brudd og risikoer: manglende betaling og krig.