§ 368. Forsinket melding om skipninger og skipningsprogram

Paragrafen gir bortfrakteren verktøy når befrakteren er sen. Det gjelder både når melding om en skipning uteblir (§ 365) og når skipningsprogrammet (§ 364) ikke kommer i tide. Bortfrakteren begynner med å sette en rimelig tilleggsfrist.

Overholdes ikke tilleggsfristen, har bortfrakteren to valg for den aktuelle reisen. Han kan nominere skip etter § 366 ut fra det gjeldende skipningsprogrammet, altså planen befrakteren tidligere la fram. Eller han kan heve kontrakten for den reisen. Det første valget holder kontrakten i live, og det andre lar bortfrakteren komme seg ut av reisen.

Andre ledd åpner for mer enn én reise. Gir forsinkelsen grunn til å tro at også senere skipningsmeldinger blir vesentlig forsinket, kan bortfrakteren heve kontrakten for den delen som står igjen. Fjerde ledd gir samme mulighet ved sen underretning om skipningsprogrammet: også her må bortfrakteren først sette tilleggsfrist, og heving er mulig hvis fristen oversittes.

Tredje ledd handler om penger. Bortfrakteren kan kreve erstatning for tapet forsinkelsen har voldt, med mindre forsinkelsen har en av de årsakene som er nevnt i § 352 tredje ledd. Der er det snakk om omstendigheter befrakteren ikke burde ha regnet med da avtalen ble inngått, som utførsels- eller innførselsforbud eller andre påbud fra offentlig myndighet. Et forbud av den typen kan altså frita befrakteren for erstatning, selv om han er forsinket.

Paragrafen er speilbildet av § 369, som gir befrakteren tilsvarende rettigheter når bortfrakteren er sen med å nominere skip. Den bygger videre på § 366 (skipsmeldingen) og § 367 (utførelsen av reisene). Er det betalingen som glipper, gjelder § 370.