§ 23. Prioritet mellom rettigheter i skip

Paragrafen svarer på et enkelt spørsmål: hvem går foran når flere har rettigheter i samme skip? Utgangspunktet er at den som har fått rettigheten registrert, går foran den som ikke har det. Når flere har registrert, avgjør rekkefølgen i dagboken (den løpende listen der registerføreren fører inn dokumenter som kommer inn). Den som ble ført inn først, står øverst i køen.

Samtidige innføringer er likestilt. Loven gjør likevel unntak for utlegg og arrest (tvangsforretninger som kreditorer bruker for å sikre pengekrav). De går foran andre rettserverv, selv om de er ført inn samtidig. Hvis flere utleggsforretninger er registrert på samme tidspunkt, går den eldste foran.

Regelen har unntak. Etter § 24 kan en eldre rett gå foran en yngre selv om den yngre er registrert først. Det gjelder når den yngre bygger på en frivillig avtale, og erververen kjente eller burde kjenne den eldre retten da dokumentet ble dagbokført. Den som er i ond tro, får altså ikke hjelp av registreringen. Eksempel: to rettighetshavere får hver sin rett i skipet fra eieren, og begge søker registrering. Ligger den enes dokument først i dagboken, går den retten foran. Var den andre retten eldst, og den første erververen kjente til den, kan § 24 snu rekkefølgen.

Prioritet henger sammen med reglene om hva som kan registreres. § 20 sier at dokumenter om å stifte, endre eller overdra en rett i et registrert skip kan anmerkes i skipsregisteret. Dokumenter om sjøpanterett, leie og befraktning er unntatt. § 22 krever at den som utsteder dokumentet, har registerhjemmel eller samtykke fra den som har hjemmelen. § 21 sier at bare den registeret peker ut som eier, har hjemmel som eier, eller den som godtgjør at eiendomsretten gikk over ved eierens død. Avgjørelser av registerføreren kan påklages etter § 19.

Tre paragrafer til bygger videre på rangeringen. § 25 krever at en frivillig stiftet rett er ført inn i dagboken senest dagen før konkursåpningen for å ha rettsvern i konkurs, med unntak for noen tilfeller i § 24. § 26 hindrer at en innsigelse om et ugyldig dokument brukes mot en erverver i god tro. Innsigelsen kan likevel brukes hvis dokumentet er falsk eller forfalsket, eller ugyldig på grunn av mindreårighet eller grov tvang. § 27 lar en dom sette en feilregistrert rett bak en senere registrert frivillig rett, når nærmere vilkår er oppfylt.