§ 19. Klage på registerførerens avgjørelser

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Registerførerens avgjørelser kan påklages til departementet av den som har rettslig klageinteresse.
Klagefristen er som hovedregel tre uker.
For sen klage kan likevel behandles etter forvaltningsloven § 31.
Melding om avslag etter § 16 gir plikt til å klage før søksmål.

Lovteksten ordrett

§ 19. Klage m m

Avgjørelser av registerføreren kan påklages til departementet av enhver som har rettslig klageinteresse i saken. Klage fra den som har fått underretning etter § 16 tredje eller fjerde ledd, må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag da underretningen ble sendt.

Klage fra andre må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag da klageren har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, jf likevel fjerde ledd. I særlige tilfelle kan registerføreren sette en frist som er lengre enn 3 uker.

Klage som gis etter utløpet av klagefristen, kan tas til behandling etter reglene i forvaltningsloven § 31, jf likevel paragrafen her fjerde ledd. Videre gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 32, 33 og 36.

Reglene i tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b om enkelte innskrenkinger i adgangen til å ta en anke til følge gjelder tilsvarende.

Den som har fått underretning etter § 16 tredje eller fjerde ledd, kan ikke reise søksmål uten at klageadgangen først er brukt og klagen er avgjort av departementet. Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder likevel tilsvarende.

Vedkommende forvaltningsorgan kan bestemme at mulig søksmål må reises innen 3 uker fra det tidspunkt da melding om fristfastsettingen kom fram til vedkommende part. Ved oversittelse av fristen kan retten likevel tillate søksmålet fremmet dersom særlige grunner taler for det og det ikke foreligger forhold som er til hinder for å ta en klage til følge, jf paragrafen her fjerde ledd.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 19

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer klage på avgjørelser fra registerføreren i Skipsregisteret. Klageinstans er departementet, og klagen sendes inn til registerføreren. Retten til å klage har enhver som har rettslig klageinteresse (en reell, rettslig interesse i utfallet).

Fristen er som hovedregel tre uker. Har klageren fått melding om avslag etter § 16, teller fristen fra dagen meldingen ble sendt. Meldingen skal etter § 16 opplyse om klageadgang og klagefrist. For andre teller fristen fra klageren fikk vite om avgjørelsen, eller burde ha skaffet seg kunnskap om den. Registerføreren kan i særlige tilfeller sette en lengre frist.

Kommer klagen for sent, kan den likevel tas til behandling etter forvaltningsloven § 31. Etter den paragrafen kan en for sen klage behandles hvis klageren ikke kan lastes for forsinkelsen, eller hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig å prøve klagen. Det skal også legges vekt på om en endring kan skade andre. Har det gått mer enn ett år siden vedtaket, kan klagen ikke behandles som klagesak.

Forvaltningsloven §§ 32, 33 og 36 gjelder også. Etter forvaltningsloven § 32 skal klagen sendes til organet som traff vedtaket, undertegnes og angi hvilken endring som ønskes. Etter forvaltningsloven § 33 skal underinstansen undersøke klagen, og kan endre eller oppheve vedtaket hvis klagen er begrunnet; ellers går saken videre til klageinstansen. Etter forvaltningsloven § 36 kan parten få dekket vesentlige sakskostnader når vedtaket endres til hans gunst.

Den som har fått melding om nektelse eller avslag etter § 16, kan ikke gå til søksmål før klageadgangen er brukt og departementet har avgjort klagen. Forvaltningsloven § 27b annet punktum gir likevel en utvei: søksmål kan reises når det er gått seks måneder siden klagen først ble fremsatt, og det ikke skyldes klageren at klageinstansen ikke har avgjort den. Forvaltningsorganet kan også bestemme at et mulig søksmål må reises innen tre uker etter at meldingen om fristen kom fram. Retten kan tillate søksmål etter fristen hvis særlige grunner taler for det og det ikke er forhold som hindrer at klagen tas til følge.

Tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b skal beskytte den som i god tro har fått registrert noe eller ervervet en pantobligasjon etter fristens utløp; klagen kan ikke få medhold hvis det ville gi vedkommende tap.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →