§ 27. Feil i skipsregisteret og hvem som går foran
- En feilført eller forsinket anmerkning kan ved dom bli satt til side for en senere registrert rett.
- Den senere erververen må ha vært i god tro og ville lidd et tap uten egen skyld.
- Dokumenter som nektes registrert, regnes som om de aldri var innført når prioritet vurderes.
§ 27. Prioritet i tilfelle av registreringsfeil m m
- at erververen av den senere registrerte rett var i god tro ved innføringen i dagboken,
- at erververen, dersom erververens rett skulle stå tilbake, ville lide uforskyldt tap fordi erververen har stolt på skipsregisteret, og
- at tapet for erververen ville være vesentlig større enn for den annen dersom dennes rett måtte vike, eller at det ville føre til vesentlige forstyrrelser i senere registrerte rettsforhold dersom den registrerte, men feilaktige innførte rett skulle gå foran.
Skipsregisteret har to trinn. Nye dokumenter føres først inn i en dagbok, og rettighetene anmerkes deretter i selve registeret. Det kan gå galt mellom trinnene. Denne paragrafen sier hva som skjer når en rett er ført feil eller for sent, slik at den som stolte på registeret ikke nødvendigvis taper.
Første ledd gjelder en rett som er anmerket feil, eller som ikke er anmerket to uker etter dagbokføringen. En domstol kan da bestemme at den eldre retten må stå tilbake for en senere registrert rett som bygger på avtale. Tre forhold må være til stede. Den nye erververen var i god tro (uvitende om feilen) da dokumentet ble dagbokført. Han ville lidd et tap uten egen skyld dersom hans rett måtte vike, fordi han støttet seg på registeret. Og tapet hans ville vært klart større enn den andres tap, eller så ville det skape store forstyrrelser for rettigheter som er registrert senere, om den feilaktige retten fikk gå foran.
Andre ledd hjelper når en rett er anmerket i registeret uten først å være dagbokført. Anmerkningen har da samme virkning som en dagbokføring ville hatt. Tredje ledd gjelder et dokument som er dagbokført, men senere nektes registrert. Ved vurderingen av prioritet (hvilken rett som går foran) regnes det som om dokumentet aldri var innført.
Eksempel: En eldre rett er dagbokført, men registerføreren har ikke anmerket den. En senere erverver stolte på registeret og ville fått et stort tap. Domstolen kan da la den eldre retten stå tilbake.
Grunnregelen står i § 23: registrerte rettserverv går foran uregistrerte. Paragraf 24 gir et unntak når en yngre rett bygger på avtale og erververen kjente den eldre retten, eller burde ha kjent den. Denne paragrafen er en egen sikkerhetsventil for registreringsfeil. § 25 krever dagbokføring senest dagen før konkursåpningen for at en avtalt rett skal ha vern i konkurs. § 26 beskytter den som i god tro har registrert en rett ervervet fra den som stod som rettighetshaver i registeret, mot innsigelser om at dokumentet er ugyldig. Beskyttelsen gjelder likevel ikke for eksempel ved falske dokumenter.