§ 20. Hva kan registreres i skipsregisteret
- Dokumenter om å stifte, endre, overdra eller heve en rett i et skip kan anmerkes i registeret.
- Sjøpanterett, leie og befraktning er unntatt.
- Retten kan bestemme at en stevning skal registreres, og den slettes når saken er avgjort uten seier til saksøkeren.
- Registrering henger sammen med reglene om hjemmel og prioritet.
§ 20. Hvilke rettsstiftelser som kan registreres
Paragrafen sier hvilke dokumenter som kan anmerkes (føres inn) i skipsregisteret. Det er dokumenter som skaper, endrer, overfører, pantsetter, anerkjenner eller opphever en rett i et registrert skip. Tre grupper er holdt utenfor: dokumenter om sjøpanterett, om leie og om befraktning av skip.
Andre ledd åpner for at et søksmål kan føres inn i registeret. Gjelder saken en rettighet som kan registreres etter første ledd, kan retten ved kjennelse bestemme at stevningen, eller et utdrag av den, skal registreres. Da får utenforstående vite at rettigheten er omstridt. Det registrerte skal slettes så snart avgjørelsen er rettskraftig i tre situasjoner: saken er hevet, dommen går mot saksøkeren, eller en midlertidig forføyning er opphevet.
Paragrafen er begynnelsen på reglene om hva som skjer med et dokument. Registerføreren skal etter § 16 nekte dokumenter som åpenbart er ugyldige, eller der utstederen mangler nødvendig rett til å rå over skipet. Etter § 17 gir registerføreren en attest for hvert registrerte dokument. Feil i registeret skal rettes etter § 18, og avgjørelser kan påklages til departementet etter § 19. Paragraf 22 stiller krav om registerhjemmel eller samtykke fra den som har hjemmelen, for dokumenter om frivillige rettsstiftelser som § 20 første ledd nevner. Paragraf 23 sier at registrerte rettserverv går foran uregistrerte, og § 24 gir unntak fra det når erververen kjente eller burde kjenne en eldre rett.
Eksempel: en långiver får pant i et skip. Blir dokumentet registrert, går retten foran uregistrerte rettserverv.