§ 21. Registerhjemmel i skipsregisteret

Registerhjemmel betyr at man er utpekt i registeret som den som kan rå over en rett. Første ledd sier hvem som har slik hjemmel som eier. Det er bare den skipsregisteret peker ut som eier. En som godtgjør at eiendomsretten er gått over til ham fordi eieren døde, har også hjemmel. En som har kjøpt skipet, men ennå ikke er ført inn, har altså ikke registerhjemmel.

Andre ledd stiller krav til dokumentet som skal gi hjemmel for eiendomsretten. Enten må dokumentet gi uttrykk for et ubetinget erverv, uten forbehold. Eller så må det være registrert bevis for at betingelsen som ervervet er gjort avhengig av, er oppfylt. Det holder også at det er en vitterlig kjensgjerning (noe som er alminnelig kjent) at betingelsen er oppfylt. Er ervervet betinget av noe som ikke er dokumentert, får erververen ikke registerhjemmel. Tredje ledd sier at de samme reglene gjelder for hjemmel til andre rettigheter enn eiendomsrett.

Registerhjemmel er nøkkelen til å registrere senere rettigheter. Etter § 22 kan et dokument om frivillig rettsstiftelse etter § 20 første ledd ikke anmerkes med mindre utstederen har registerhjemmel eller samtykke fra den som har den. Paragraf 20 sier hva som i det hele tatt kan registreres. Paragraf 23 gir registrerte erverv forrang framfor uregistrerte, og § 24 gir unntak når erververen kjente eller burde kjenne en eldre rett. Etter § 25 må en frivillig rett være ført inn i dagboken senest dagen før konkursåpning for å ha vern i konkurs.

Registerføreren gir attest for registrerte dokumenter etter § 17 og skal rette feil etter § 18. Avgjørelser kan påklages etter § 19. Eksempel: en selger står som eier i registeret og vil pantsette skipet. Fordi selgeren har registerhjemmel, kan pantedokumentet anmerkes. En kjøper som ikke er ført inn, kan ikke gjøre det.