§ 22. Registerhjemmel som vilkår for registrering av skip
- Et dokument kan bare føres inn hvis utstederen har registerhjemmel eller samtykke fra den som har den.
- Tvangssalgsskjøte krever at hjemmelshaveren var part eller varslet.
- Skifteskjøter og dommer har egne vilkår om hjemmel og bindende virkning.
- Reglene ligger til grunn for prioritets- og rettsvernreglene i §§ 23 til 26.
§ 22. Registerhjemmel som vilkår for registrering
Paragrafen setter en grunnregel for skipsregisteret: en rett kan ikke anmerkes (føres inn) hvis den som overfører eller stifter den, ikke står som rett innehaver i registeret. Dette kalles registerhjemmel (registrert rett til å rå over skipet). Etter § 21 har eieren slik hjemmel hvis registeret peker ham ut som eier, eller hvis han kan vise at eiendomsretten gikk over til ham da forrige eier døde.
For vanlige avtaler er kravet enkelt. Den som utsteder dokumentet, må selv ha registerhjemmel, eller ha samtykke fra den som har den. Hvilke dokumenter som kan føres inn, sier § 20: dokumenter som stifter, endrer, overdrar eller opphever en rett i et registrert skip. Sjøpanterett, leie og befraktning holdes utenfor. Kravet i § 22 gjelder for slike frivillige rettsstiftelser (disposisjoner som partene selv velger).
Tvangssalg har egne vilkår. Et skjøte etter tvangssalg kan ikke føres inn hvis hjemmelshaveren verken var part i salget eller ble varslet. Tidspunktet som teller, er da avgjørelsen om tvangssalg ble anmerket. Varselet skjer etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-8 første ledd. Der kan retten sende underretning til en som antas å eie hele eller deler av formuesgodet uten å være saksøkt. Ved tvangssalg i utlandet må salget etter norsk rett binde hjemmelshaveren.
Skifte og dommer følger samme tankegang. Et skifteskjøte kan ikke føres inn hvis den hvis formue deles, mangler registerhjemmel. En dom eller voldgiftsdom kan bare anmerkes hvis den etter norsk rett binder hjemmelshaveren.
Regelen ligger foran prioritetsreglene. Etter § 23 går registrerte rettserverv foran uregistrerte, og § 24 gjør unntak når en yngre rett er ervervet av noen som kjente eller burde kjenne en eldre rett. Etter § 26 kan en innsigelse om at hjemmelen bygger på et ugyldig dokument ikke brukes mot en godtroende erverver, med unntak for blant annet falske dokumenter. § 25 gir regler om rettsvern i konkurs. Feil i registeret rettes etter § 18, og avgjørelser fra registerføreren kan påklages etter § 19. Krav til dokumenter og bekreftelse av underskrift står i § 15, som viser til denne paragrafen.
Eksempel: Selgeren selger et skip, men står ikke i registeret som eier, og den som står der, har ikke gitt samtykke. Kjøperens skjøte kan da ikke anmerkes.