§ 195. Begrensningsfond og begrensningssøksmål ved oljesøl

For å få bruke ansvarstaket i § 194 må eieren opprette et begrensningsfond (en pengesum eller sikkerhet som settes av for å dekke kravene). Fondet opprettes ved den domstolen der erstatningssak om eierens ansvar etter § 191 er reist eller kan reises. Når fondet står, kan både eieren og en skadelidt reise begrensningssøksmål (et søksmål for å fastslå ansvaret og fordele beløpet).

Fondet deles forholdsmessig mellom alle krav som stammer fra samme hendelse, eller fra en serie hendelser med samme opphav. Loven viser her til tredje og fjerde ledd i § 176. Det første betyr at den som allerede har betalt et krav, trer inn i kreditors rett til dekning. Det siste betyr at retten kan holde av et beløp til en som senere kan bli nødt til å betale. Utgifter til rimelige tiltak som eieren av eget tiltak har satt i verk for å avverge eller begrense forurensningsskade, står på lik linje med andre krav når fondet fordeles.

Nærmere prosessregler står i kapittel 12. Et fond som er opprettet i en annen stat som har sluttet seg til 1992-ansvarskonvensjonen, har samme virkning for retten til å begrense ansvaret som et fond opprettet ved norsk domstol. Et utenlandsk fond etter konvensjonen teller altså like mye som et norsk.

Fondet er veien til ansvarstaket i § 194. Virkningen av at fondet er opprettet står i § 196: skip og annen eiendom hos eieren kan ikke tas som dekning for krav fondet dekker, og arrest oppheves. Forsikringsplikten i § 197 bruker samme grenser som § 194. Også § 200 (krav mot forsikringsgiveren) og § 203 (norske domstolers kompetanse) viser hit. Eksempel: flere skadelidte har krav etter samme oljeutslipp. Alle må ta imot en forholdsmessig del av fondet, ingen får full dekning foran de andre.