§ 194. Ansvarsbegrensning ved oljeforurensning
- Eierens ansvar har et tak i SDR som vokser med skipets størrelse, men stopper ved et øvre loft.
- Taket gjelder samlet for én hendelse eller en serie med samme opphav.
- Renter og sakskostnader kommer i tillegg til taket.
- Eieren mister taket hvis han selv har voldt skaden med vilje eller grov uaktsomhet.
§ 194. Ansvarsbegrensning
Paragrafen setter et tak for hvor mye eieren må betale i erstatning etter § 191. Taket regnes i SDR (spesielle trekkrettigheter, en regneenhet fra Det internasjonale valutafond, jf. § 505). For skip på inntil 5000 tonn er taket 4.510.000 SDR. For større skip øker det med 631 SDR for hvert tonn over 5000. Uansett hvor stort skipet er, kan taket ikke bli høyere enn 89.770.000 SDR.
Størrelsen måles i bruttotonnasje, etter målereglene i et vedlegg til skipsmålingskonvensjonen fra 1969. Taket gjelder samlet for alt forurensningsansvar fra samme hendelse eller fra en serie hendelser med samme opphav. Flere skadelidte deler altså på samme ramme. Renter og sakskostnader kommer i tillegg, for dem hefter eieren uten begrensning.
Retten til å bruke taket faller bort hvis eieren selv har forårsaket skaden med vilje eller grov uaktsomhet og forsto at skade sannsynligvis ville oppstå.
Taket bygger på eierens objektive ansvar i § 191 (ansvar uavhengig av skyld). For å bruke taket må eieren opprette et begrensningsfond etter § 195. Når fondet står, kan det etter § 196 ikke tas dekning i skip eller annen eiendom hos eieren for krav som fondet dekker. Forsikringsplikten i § 197 bruker de samme grensene som tak for hvor mye forsikringen må dekke. Også § 200 (krav mot forsikringsgiveren) og § 207 (ikke konvensjonsbestemt oljesølansvar) henviser hit. Eksempel: to eiere har hvert sitt tankskip, ett under og ett over 5000 tonn. Eieren av det største skipet får et høyere tak, men ingen av dem kan komme over det øverste loftet.