§ 190. Virkeområdet for reglene om bunkersoljeansvar

Paragrafen sier hvor reglene om ansvar for bunkersoljesøl gjelder. De gjelder for skade som oppstår i Norge eller i norsk økonomisk sone, og for skade i en annen konvensjonsstat eller dens økonomiske sone. De gjelder også utgifter til tiltak som skal hindre eller begrense skade, uansett hvor tiltaket settes inn.

Andre ledd viser til § 206 annet ledd, som gjelder tilsvarende. Den regelen tar opp stater som ikke har opprettet en økonomisk sone. For slike stater gjelder i stedet et område staten har fastsatt etter folkeretten, på høyst 200 nautiske mil fra grunnlinjene.

Tredje ledd unntar krigsskip og andre skip som en fremmed stat eier eller bruker, når skipet på utslippstidspunktet bare brukes i statlig, ikke-kommersielt øyemed. Reglene i §§ 183 til 185 gjelder likevel hvis skaden har oppstått i Norge eller norsk økonomisk sone, eller hvis det er satt inn tiltak for å hindre eller redusere en slik skade.

Fjerde ledd tar hensyn til Norges avtaler med land utenfor bunkerskonvensjonen. Reglene i §§ 183 til 189 viker for slike avtaler, slik at Norge ikke bryter forpliktelser overfor stater som står utenfor. Eksempel: Bunkersolje fra et skip renner ut i norsk økonomisk sone. Reglene i §§ 183 til 189 gjelder da. Renner den ut i en annen konvensjonsstat, gjelder reglene også, og det samme gjelder utgifter til tiltak, uansett hvor de settes inn.

§ 183 definerer konvensjonsstat som en stat som har sluttet seg til bunkerskonvensjonen. § 185 og § 189 gir regler om kanalisering av ansvar og norske domstolers kompetanse. § 186 til § 188 handler om forsikringsplikt, sanksjoner og krav mot forsikringsgiveren. Virkeområdet for oljesølansvaret etter § 191 står i § 206.